Feiring og tradisjoner
Historikk
. Flagget er «rent», det vil si uten det norsk-svenske unionsmerket, den såkalte
sildesalaten
og
samekofte i et barnetog 17. mai
2005
I mange 17.mai-tog danner speiderne flaggborg langt framme i toget. Her marsjerer de sammen med en politimann i gallauniform og foran den lokale 17.mai-komiteen
]]
Fra barnetoget på Hamar 2005
i barnetoget i
Ålesund 2005.
Russefeiringen markerer slutten på 13 års skolegang og preger særlig grunnlovsdagen
En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i
1836, året da
Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i
Trondheim i
1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Oslo ved tiårsjubileet i
1824. Den svenske
kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at det kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Feiringen av dagen
søndag 17. mai
1829, som var forbudt i følge kong
Carl Johan og regjerningen, endte i
Torgslaget mellom den svenske festningskommandantens
kavalerister og studenter og borgere i Oslo. Først da Carl Johan døde i
1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.
Norske elever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Idéen tilhørte skolebestyrer P. Quam som i 1869 gjennomførte et parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910 da kong Edward VIIIs, dronning Maud far, ble begravd, og under krigsårene 1940-1945efeiringen. Russ hos avgangselevene ved gymnasene bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra 1905e, da rød russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium.
I dag
Den norske markeringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markeringen av Norge som et selvstendig land med
demokratiske rettigheter for alle. I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der
musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi barna
iskrem,
pølser og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med
norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange i tradisjonelle norske bunader, som samles utendørs i vårværet, særlig på formiddag langs togruta for å se på barnetoget. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn,
marsjer og korpsmusikk.
Barnetog
Barnetog på 17. mai er lokale parader av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med håndholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske
kommuner og også i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i
Oslo. Barnetoget i Oslo går blant annet forbi
Det kongelige slott hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av
Hans Majestet Kongens Gardes
musikkorps som har
janitsjar-besetning. I alt 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai.
Marsjen følger bestemte ruter i sentrale tettsteder og er organisert slik at barna går klassevis bak sin skolefane. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde faner. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i grunnskolen. Nå er deltakelse frivillig og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere stder er også barnehager med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra videregående skolerr, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, kommunestyre, speidere, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta.
Musikk
Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre/musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang,
Ja, vi elsker, fra
1864, og det som for mange har blitt Norges uoffisielle nasjonalsang nummer to,
Norge i rødt, hvitt og blått, der teksten opprinnelig ble skrevet i
1941. Den egentlige, offisielle, norske nasjonalsangen er imidlertid
Sønner av Norge fra
1819, men denne brukes i liten utstrekning i dag.
Kjente sanger og musikkstykker
Leker for barna
Etter barnetoget, ofte tidlig på ettermiddag, arrangeres det leker på de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i vårværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom 17. mai-komiteer og
FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter sekkeløp,
potetløp, trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smågevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårder og anlegg med bjørkeris, faner og norske flagg.
Russ
- Se utdypende artikkel om russefeiring
I alt omkring 42 000 avgangslever ved
videregående skoler kalles russ og kan markere det ved å gå med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig på våren. Tradisjonelt var 17. mai den store markeringsdagen for russen, men mange er slitne etter festing dagene på forhånd og særlig kvelden før og de tar det derfor roligere på nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ, russerop, russebiler, russeaviser og russekort. Flere deltar i også i barnetoget. Mange steder arrangeres det i tillegg egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ, på ettermiddagen. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai.
Andre markeringer 17. mai
Se også
Eksterne lenker
Norges nationaldag
)
)
)
)
)
)
)
