1900

Hendelser

Første kvartal

1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
6. januar – Boerkrigen: Over 1000 faller i da boernes angrep på Ladysmith
8. januar – Amerikas forente staters president William McKinley setter Alaska under militært styre.
2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort, Kentucky
7. februar – Det britiske arbeiderpartiet grunnlegges
14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
13. mars – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
13. mars – 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
16. mars – Sir Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta

Andre kvartal

14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau
17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
18. mai – Tonga blir britisk protektorat
21. mai – Russland invaderer Mansjuria
24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Orangefristaten som Orange River Colony
29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
30. mai – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
30. mai – Bokseropprøret: Bokserne inntar Tientsin
5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer

Tredje kvartal

2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert før første gang i Boston.
14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac

Fjerde kvartal

Oktober – Oppfinneren Johan Vaaleren tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for binders
21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
3. desember – Folketelling, 2.239.881 innbyggere i Norge 1.152.402 kvinner og 1.087.479 menn. 1.612.230 (72%) i landkommuner og 627.651 i byene. I Kristiania bor det 225.799 innbyggere.
14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), etter testamentet til Alfred Nobel (f. 1833)
Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie

Personer

Fødsler

2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971
19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning
3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945)
26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)
Maria Quisling, gift med Vidkun Quisling (d. 1980)

Dødsfall

13. januar – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
20. januar – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
6. mars – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
28. mars – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
2. april – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
13. mai – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
28. mai – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)
20. juni – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
29. juli – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
29. juli – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
30. juli – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
25. august – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
15. oktober – Zdenek Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
22. oktober – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
22. november – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
30. november – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
14. desember – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)

Sport

De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.

Musikk

14. januar – Operan Toscas av Giacomo Puccini blir uroppført i Roma
Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)

Litteratur

Joseph Conrad – Lord Jim
Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning