Arter som finnes i Norge
- abbor (Perca fluviatilis)
- gjørs (Sander lucioperca)
- hork (Gymnocephalus cernuus)
Oversikt over arter og slekter
Systematikken her følger P. Bǎnǎrescu (1990-95), Zoogeography of Fresh Waters, men Stizostedion er endret til Sander, Crystallaria er skilt ut i en egen slekt, og Vardar-streberen er regnet som egen art.
underfamilie Percinae
stamme Percini
;slekt Perca
- Abbor (Perca fluviatilis)
- Gulabbor (Perca flavescens)
Den arten lever i det østlige Canada og
USA, og er svært lik den eurasiske arten, selv om forfedrene til de to artene har vært adskilt siden
oligocen.
Finnes bare i Balkhasj-sjøen i
Kasakhstan.
;slekt Percarina
Dette er en liten art (maksimalt 10 cm) som lever i brakkvann, der de store flodene
Dnjestr,
Bug og
Dnjepr renner ut i det nordlige
Svartehavet. I
Asovhavet og munningen av
Don lever en form som regnes som en egen underart,
P. d. maeotica.
;slekt Gymnocephalus
- Hork (Gymnocephalus cernuus)
- Gymnocephalus baloni
Denne arten er svært lik hork, og ble først beskrevet i 1974. Den finnes bare i øvre og midtre del av
Donau.
- Donauhork (Gymnocephalus schraetzer)
Denne arten lever kun i Donau og bielver. Kroppen er mer langstrakt enn hos hork, og fisken har langsgående striper. Den er tilpasset et liv på bunnen av store floder, og trives med mindre strømhastighet enn artene i slekten
Zingel.
Denne arten står nær donauhork, men mangler de langsgående stripene. Den lever i Dnjestr, Dnjepr og Don.
stamme Etheostomatini
Disse fiskene finnes bare i Nord-Amerika, og kalles der «darters». Det er tilsammen over 140 arter i slektene Percina, Etheostoma, Ammocrypta og Crystallaria. Den meksikanske arten Etheostoma pottsii er den eneste i familien som naturlig lever i ei elv som renner til Stillehavet. Alle artene har en langstrakt kropp og mangler svømmeblære. Dette er en tilpasning til å leve i sterk strøm; de samme tilpasningene finnes hos den europeiske slektene Zingel og Romanichthys.
underfamilie Luciopercinae
stamme Luciopercini
;slekt Sander
- Gjørs (Sander lucioperca)
- Volgagjørs (Sander volgensis)
Denne arten er sjelden og lite kjent. Den lever i midtre og nedre Donau, og videre østover i de store flodene som renner nordfra til Svartehavet og
Det kaspiske hav helt til
Ural.
- Sjøgjørs (Sander marinus)
Denne arten lever i brakkvann i Svartehavet og Det kaspiske hav. Den går opp i ferskvann for å gyte.
- Amerikansk gjørs (Sander vitreus)
Dette er en stor art, som kan bli 107 cm og 11,3 kg. Den lever i det østlige Nord-Amerika fra
De store sjøer og St. Lawrence-vassdraget sør til
Alabama og
Arkansas.
Dette er en mindre art som lever ved
Hudsonbukta, i De store sjøer, og i øvre del av
Mississippi-vassdraget.
stamme Romanichthyini
;slekt Zingel
Denne arten er, som resten av slekten, tilpasset et liv på bunnen av elver med sterk strøm. Streber finnes i Donau og Dnjestr.
- Vardar-streber (Zingel balcanicus)
Denne arten blir ofte regnet som en underart av streber. Den lever i elva
Vardar i
Republikken Makedonia og
Hellas.
- Rhône-streber (Zingel asper)
Denne arten lever i
Rhône og bielver.
Denne arten lever i Donau og Dnjestr.
;slekt Romanichthys
- Rumensk ulkeabbor (Romanichthys valsanicola)
Denne arten ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1957. Da ble den funnet i elva Argeș og to sideelver i
Romania. Den er sterkt tilpasset livet på bunnen av bekker, noe som gjør at den har en overfladisk likhet med hvitfinnet steinulke,
Cottus gobio. Dette er det mest truede fiskearten i Europa, og den finnes nå bare i elva Vâlsan.
Galleri
Bilde:YellowPerch.jpg | Gulabbor
Perca flavescens
Bilde:Ammocrypta_bifascia.jpg|«Florida sand darter»
Ammocrypta bifascia
Bilde:Percina_kathae.jpg|«Mobile logperch»
Percina kathae
Ekstern lenke
Percidae
Ahvenet
Abborrfiskar
