Kjennetegn
I en ABC-bok blir vanligvis hver bokstav presentert på sin egen side eller sitt eget
oppslag sammen med en kort leseøvelse og en
illustrasjon av en eller flere kjente figurer, dyr eller gjenstander med passende forbokstav. Slik skal
ord og bilde spille sammen og lære leseren alfabetet på en
pedagogisk og lekeneepreget måte.
Tekst er som regel enkle
vers med
enderim. Flere ABC-er er «kombinerte» bøker med en lesebok-del med lesetykker bak.
ABC-bøker kalles Fibel, ABC-buch, Namenbuch eller Namenbüchlein på tysk og A B C book, spelling book, speller, reading primer eller primer på engelskske. Det middelalderlatin ordet Abecedarium betyr alfabet eller bokstavrekke, og betegner særlig antikke inskripsjoner og andre oversikter over bokstavene som støtte for innlæringen av dem. Abecedarium brukes også om illustrerte plansjer med bokstaver og vers, og kan dessuten bety ABC eller lesebok, blant annet på tysk.
Historikk
ABC-bøker med bibelsitater ble brukt i religionsundervisning allerede i
middelalderen. Slike bøker ble kalt fibler, et tysk ord som muligens er en forvanskning av ordet
bibel eller avledet av det latinske
fibula, det vil si «spenne» (på bokreim). Betegnelsen ABC kom på 1500-tallet og ble vanlig på
1700-tallet.
En av de tidlige fiblene eller ABC-ene på tysk er Priscianus' håndskrevne manuskript Ettwas vonbüchstabenaus Priscianodem bösteningramatica. fra 1487. Blant de eldste trykte ABC-ene for barn er den tyske Luthers ABC, utgitt av kirkereformatoren Martin Luther i 1525. Den første engelskpåklige ABC-en het Here after followeth the Prymer in Englysshe og kom i 1538. Den første fibelen med illustrasjoner er den såkalte Stimmenbüchlein («Eyn Besonder fast nützlich stymmen Buchlein») som ble utgitt i Augsburg i 1534 og inneholdt tresnitt av dyr og gjenstander. Den aller første trykte boka som kom på finsks, var en ABC-bok, nemlig reformatoren Mikael Agricola (1509-1557) Abckiria utgitt i Stockholm omkring 1543. I 1612 utgav svensken Johannes Thomae Agrivillensis Bureus Svenska ABC boken medh runor 
, en ABC der teksten også er skrevet med runer.
ABC-er i Norge
Ved
kirkeordinansen av 1537samling, en omfattende
lov som ble utgitt som en praktisk-
teologisk håndbok for
kirkens virksomhet
1539, ble
den evangelisk-lutherske kirke innført i
Danmark-Norge. Samtidig ble det obligatorisk med
konfirmasjon og bibellesing i forbindelse med det. Etter dette, og særlig etter Christian IVs forordning av
1590 da det ble foretatt endringer i statsforvaltningen og samfunnet ellers, ble det trykt danske ABC-bøker som også ble brukt i
Norge. Slik ble ABC-er gradvis tatt i bruk som hjelpemidler i konfirmasjonsundervisninga.
I 1739 ble allmueskolen innført i Norge gjennom en forordning som krevde at alle skulle lære å lese. I denne forordningen ble abc-bøker omtalt på linje med Bibelen og katekismen som «de umisteligste Bøger». Dermed ble egne bøker for å øve inn alfabetet og lære enkle ord vanligere i Norge, selv om de mest utbredte lesebøkene for nybegynnere fortsatt forble nettopp bibel, katekisme og salmebok. Den første abc-boka utgitt i Norge kom ut i Trondheim i 1777.
Siden har det blitt utgitt rundt 150 norske abc-er , særlig mange i perioden fra 1850 til 1900. I Norge ble det brukt danske billed-ABC-er inntil den første norske kom i 1836. Det var K. O. Knutzens Nyeste Billed-ABC for den norske Ungdom, en enkel zoologi på 32 sider med noen linjer under hvert bilde. Etter en konkurranse om en ABC på landsmål vant Andreas Austlid med sin ABC-bok som kom ut i 1880. Han fulgte opp med en lesebok på nynorsk i 1889.
De første bøkene på samisk var ei messebok og ABC Book på Lappesko Tungomål utgitt i Sverige i 1619 og skrevet på sørsamisk. Ei ABC-bok fra 1638 var skrevet på et mer nordlig språk, lulesamisk. Første samiskspråklige ABC utgitt i Norge ble skrevet av språkforskeren og presten Knud Leem (1696—1775) og kom i 1767. Det har for øvrig vært vanlig at kulturer uten tidligere skriftspråk har fått sine første bøker skrevet på eget talespråk nettopp i form av religiøse tekster, ABC-er og lesebøker.
Fordi ABC-er har vært obligatoriske lesebøker for alle, har de naturlig nok øvd en stor innflytelse på mange mennesker. Bøkene og tekstene gjenspeiler dessuten samtidas syn på leseopplæring, barneoppdragelse og samfunnsorden. Som barnas første møte med skriftkulturen, skulle ABC-en, ofte omtalt som «barnets første bok», lære dem god moral, gjøre dem lydige, flittige og gudfryktige. På 1900-tallet har lesebøkene vært styrt av skiftende pedagogiske prinsipper for innlæring av bosktaver og ord. Fra 1950-tallet og framover har det kommet mange ABC-er med lekne og gjerne humoristiske tekster. Siden omkring 1990 har det også kommet pedagogiske dataspill og læreprogrammer der barn lærer bokstaver og får enkel lesetrening gjennom underholdning og lek, såkalt infotainment.
Kjente ABC-er (utvalg)
Flere kjente forfattere har skrevet populære ABC-er i form av korte barnevers med
rim.
Haner i ABC-ene
De eldste ABC-ene hadde gjerne et bilde av en hane på siste side som
symbol på årvåkenhet. Hanemotivet har gått igjen i flere ABC-er siden, også som forsideillustrasjon. Folkeeventyret
Doktor Allvitende (
Doktor Allwissend ) fra de tyske Brødrene Grimms eventyrsamling forteller om en fattig bonde som får det rådet å kjøpe seg en «ABC-bok med bilde av en hane» og kle seg ut som en
doktor for å innbille folk at han er allvitende og for dermed å bli rik.
Se også
Eksterne lenker
Forskeren og pedagogen Dagrun Skjelbred har
skrevet om norske ABC-bøker og bokstavinnlæring i flere sammenhenger.
ABC (bog)
ABC-bok
)
)
)
)
)
)
)
