Anatolien
Anatolie
Anatolia
Anatolien
)
Anatolia ligger sydøst for Bosporus, mellom Svartehavet
)
Kart over Anatolia
Anatolia (gresk:ανατολή anatolē or anatolí) som betyr «soloppgang» eller «øst», er en halvøy i Sydvest-Asia mellom Svartehavet og Middelhavet, og utgjør store deler av dagens Tyrkia (tyrkisk: Anadolu). Navnet Lilleasia, fra latin Asia minor, brukes også om det samme området.
På grunn av sin strategiske beliggenhet ved skillet mellom Asia og Europaer, har Anatolia vært fødested for flere sivilisasjon helt fra oldtiden, med neolittiske (yngre steinalder) bosetninger som Çatal Höyük 7500 f.Kr, Nevali Cori 8000-7000 f.Kr, Göbekli Tepe 9000 f.Kr, Cayönü Tepesi 8000-6.900 f.Kr, Hacilar og Mersin. Bosetningen i Troja starter i neolittisk tid og fortsetter fram til jernalderen.
Store sivilisasjoner og folkegrupper som har levd i eller erobret Anatolia omfatter hattiere, luwiere, hettiter, frygere, kimmere, lydiere, persere, keltere, tabaler, grekere, pelasgiere, armenere, romere, gotere, kurdere, bysantinere, seljuktyrkere og osmanere.
Alle disse folkegruppene hadde mange forskjellige etniske og språklige tradisjoner. Den dokumenterte historien viser at anatoliere har brukt både indoeuropeiske og semittiske språk, i tillegg til mange språk av usikker opprinnelse. På grunn av den høye alderen på de indoeuropeiske språkene hettitisk og luwisk, hevder noen forskere at Anatolia har vært det hypotetiske senteret som det indoeuropeiske språket har spredt seg ut fra. Andre har hevder at etruskerne i oldtidens Italia stammer fra anatolierne.
Dagens innbyggere av området snakker stort sett tyrkisk, som kom dit da tyrkiske folkegrupper erobret regionen og dannet det osmanske riket på 1200-tallet. Anatolia har likevel vært multietnisk fram til 1900-tallet. En kurdisk etnisk og språklig minoritet eksisterer fremdeles i de sydøstlige delene av regionen.
Se også
