Antarktis-traktaten

Antarktistraktaten (The Antarctic Treaty) av 1. desember 1959 er en internasjonal avtale om is- og landområdene sør for 60 grader sørlig bredde. Traktaten ble tiltrådt av 12 stater som alle hadde aktivitet i Antarktis i det Internasjonale geofysiske året (1957–58). Statene var: Australia, Belgia, Chile, Frankrike, Japan, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Storbritannia, USA og den tidligere Sovjetunionen. Ikrafttredelse var 23. juni 1961.

Hovedformålet med traktaten er å sikre at Antarktis for alltid skal brukes til fredelige formål og ikke skal være åsted eller gjenstand for internasjonale konflikter. Traktaten inneholder blant annet et forbud mot militære baser i Antarktis.

Traktaten inneholder også forbud mot kjernefysiske sprengninger og deponering av radioaktivt materiale.

Stater som har tiltrådt traktaten skal ikke gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territorielle krav i Antarktis, men slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. For Norge gjelder dette to norske biland: Peter 1.s øy og Dronning Maud Land.

Eksterne lenker

• The Antarctic Treaty
• Miljøprotokollen
• Miljøstatus i Norge: Antarktistraktaten