Bruksområder
Argons egenskaper gjør det godt egnet til bestemte bruksområder:
- Når det er påkrevd at stoffet ikke reagerer med andre kjemiske stoffer, og nitrogen ikke er tilstrekkelig lite reaktivt.
- Når god isolasjonsevne (lav varmeledningsevne) er påkrevd.
- Når man ønsker spesielt lys ved ionisering.
Andre edelgasser har stort sett de samme egenskapene som argon på disse områdene, men argon er betydelig billigere. Argon er et biprodukt under produksjon av flytende oksygen og flytende nitrogen.
Argons utstrakte bruk skyldes ganske enkelt at det ikke er reaktivt med andre kjemiske stoffer. Argon er benyttet til glødelamper, siden det ikke reagerer med glødetråden, selv ikke ved høye temperaturer. Av samme årsak benyttes det i noen former for sveising, og som beskyttende atmosfære i enkelte produksjonsprosesser.
Argons lave varmeledningsevne gjør at det benyttes som isolering mellom glasslagene i isolerte vinduer.
Historie
Argon ble, som første edelgass, påvist i 1894 av John William Strutt og Sir William Ramsey.
Forekomst
Argon opptar 0,934% av volumet, og 1,29% av
jordens atmosfære, og luft er den primære råstoffkilden i industriell framstilling av argon. Argon blir separert fra luft ved hjelp av frysedestillasjon, og er et biprodukt under produsjon av
oksygen og
nitrogen.
Argon er også påvist i atmosfæren på Mars og Merkur.