Typer avfall
Avfall kan deles i en rekke typer og fraksjoner:
- Farlig avfall – avfall som kan medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker.
- Våtorganisk avfall – matavfall og annet lett nedbrytbart avfall
- EE-avfall – elektrisk og elektronisk avfall
- KFK-holdige kuldemøbler – eldre kjøleskap og frysebokser som bruker KFK-gass som kuldemedium
- Avløpsslam fra renseanlegg
- Papir og papp
- Jern og metaller
- Bildekk
- Bilvrak
- Bygge- og anleggsavfall
- Plast
- Glass
- Treverk
- Tekstiler
- Hageavfall
Av farlig avfall finnes flere undergrupper, bl.a.:
- Risikoavfall fra sjukehus, apotek, lege- og tannlegekontorer og veterinærer skal leveres til mottak som har spesiell tillatelse til å håndtere slik avfall.
- PCB-holdige isolerglassruter
- PCB-kondensatorer fra lysarmatur
- Impregnert trevirke
En del avfallstyper blir regulert gjennom returordninger i regi av materialselskaper. Materialselskapene er danna av sentrale importører og produsenter innafor den enkelte bransje. Disse selskapene har inngått bransjeavtale med Miljøverndepartementet med mål og frister for gjenvinningsgrad. Innsamling og behandling finansieres ved at det er pålagt et miljøgebyr på hver solgte enhet. Slike bransjeavtaler er inngått for EE-avfall, batterier, isolerglassruter, bildekk og alle typer emballasje. Behandling av bilvrak er finansiert ved en vrakpantordning.
Behandling av avfall
Farlig avfall i Norge deponeres ved NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand.
Avfall som ikke krever spesiell behandling kan enten deponeres på en fyllplass eller brennes i godkjent forbrenningsanlegg. For å oppmuntre forbrukere og produsenter til å sortere avfallet i gjenvinnbare fraksjoner (kildesortering) og redusere mengden restavfall er det innført en statlig avgift på sluttbehandling av restavfall. Avgiften skal gjenspeile miljøkostnadene ved ulik sluttbehandling, og er derfor 5-10 ganger høgere for deponering enn for forbrenning i anlegg med god rensing av avgasser. Flere og flere avfallsselskaper har iverksatt kildesortering for å begrense restavfallsmengdene, mens for eksempel Oslo har valgt å brenne avfallet usortert.
Utsorterte fraksjoner kan gå til materialgjenvinning eller til energigjenvinning ved at avfallet blir brent og energien brukt til oppvarming. Hageavfall og våtorganisk avfall kan komposteres til matjord.
Det er innført forbud mot deponering av visse avfallstyper. Det gjelder for eksempel våtorganisk avfall, farlig avfall og bildekk. Fra tidligere deponert våtorganisk avfall utvikles det metangass. Utslipp av metan fra fyllinger regnes som en av de alvorlige miljøvirkningene av avfallhåndtering. Utslippene har vist en svakt avtakede trend siden 1990, men er fortsatt (2004) på 95 000 tonn metan - noe som utgjør 5% av de norske klimagassutslippene. Det er derfor innført påbud om oppsamling av metangass fra søppelfyllinger.
Liste over gjenvinningsanlegg i Norge:
Avfallsmengder
Samla mengde husholdnings- og næringsavfall utgjorde i 2004 8,8 millioner tonn. Husholdningsavfallet tilsvarte 378 kg årlig pr innbygger - en økning på 120 % på 30 år.
I 2004 gikk 70% av den totale avfallsmengden til materialgjenvinning, kompostering eller energiutnyttelse. De resterende 30% ble deponert eller forbrent uten energiutnyttelse. Fordi gjenvinningsgraden har steget, er den mengden avfall som deponeres gått ned i seinere år.
Eksterne lenker
Affald
Déchet
Roska
Avfall
)
)
)
