Båndbredde (frekvens)
Båndbredde er bredden av et frekvensbånd, altså differansen mellom øvre og nedre grensefrekvens målt i Herz (Hz).
- Eksempler: En telefonkanal (PSTN) har 3100 Hz båndbredde lagt mellom 300 og 3400 Hz; en satellittransponder for TV-signaler (DTH) har åtte MHz båndbredde. Båndbredde er en viktig størrelse for beregninger i elektronikken, for eksempel for støy. Begrepet brukes også om mikrofoner og høyttalere.
Båndbredde (bitrate)
Det samme som bitrate eller kapasitet, målt i bit/s.
Båndbredde har blitt defaktouttrykk for bitrate eller kapasitet og det synes fåfengt å kjempe i mot denne bruken av ordet selv om den er faglig tvilsom. Et problem er at bitraten ikke bare bestemmes av frekvensområdet som er til rådighet, men også forholdet signal/støy i overføringskanalen, f.eks i kobberkabel eller gjennom luft. Ofte vil det gå frem av sammenhengen at man legger denne betydningen i begrepet.
I et WLAN-system brukes begrepet både i opprinnelig og moderne betydning; om bredden pr. kanal i radiogrensesnittet og om bitraten som kan overføres pr. radiokanal.