Barbados

| uavhengighetfra=Storbritannia| uavhengighettid=30. november 1966| valuta=Barbadisk dollar| tidssone=-4| nasjonaldag=30. november| nasjonalsang=«In Plenty and In Time of Need»| toppnivådomene=.bb| plassering=Barbados| kart=Bb-map.png| fotnoter= }} Barbados er en selvstendig øystat øst i det karibiske havet og vest i Atlanterhavet. Det er en del av de små Antillene og har statene Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene som nærmeste naboer. Barbados tilhører verdensdelen Nord-Amerika, men ligger bare 434 kilometer nordøst fra Venezuela og det Sør-Amerikanske kontinentet.

Landet har et areal på 431 kvadratkilometer og er hovedsakelig flatt i terrenget, men det er noen høydedrag mot midten av øya. Øya har ikke et vulkansk opphav men er for det meste bygget opp av kalkstein-korall. Klimaet på øya er tropisk.

Landet har en av de høyeste levestandardene i verden og ligger på 0,879 på Human Development Index skalaen. Dette er det tredje beste i Nord-Amerika.

Historie

De første beboerne på Barbados var Amerikanske nomader. Tre bølger utvandrere flyttet nordover mot Nord-Amerika. Den første bølgen var Saladoid-Barrancoid grupper som var bønder, fiskere og keramikere som ankom i kano fra Sør-Amerika (Venezuelas Orinoco dal) rundt 350 år etter kristus. Arawak folket utgjorde den andre bølgen av utvandring og ankom fra Sør-Amerika rundt 800 e. kr. Arawakene bosatte seg ved Stroud Point, Chandler Bay, Saint Luke's Gully and Mapp's Cave. I følge etterkommerne av Arawakene på andre lokale øyer var det egentlige navnet på Barbados, Ichirouganaim. På 1300-tallet ankom Karibene til øya fra Sør-Amerika og utgjorde den tredje bølga. De forskjøv både Arawakene og Saladoid-Barranoid folket. De neste århundrene levde Karibene, som Arawakene og Saladoid-Barranoid folket hadde gjort før dem, isolert på øya. Spanjolene ankom øya i begynnelsen av 1500-tallet og spanske Conquistadorer pågrep mange karibere, tok dem med seg og brukte dem som slaverrr på plantasje. Andre karibere rømte øya.

Britiske sjømenn som gikk i land på Barbados rundt 1620 fant ut at øya var ubebodd. Fra den første ankomsten av Britene i 1627-1628 helt til uavhengiheten i 1966 var øya under full uavbrutt britisk kontroll. Imidlertidig hadde Barbados alltid mye selvstyre. House of Assembly begynte sin virkning i 1639. Blant viktige Britiske personer var sir William Courten.

Fra og med 1620-tallet ble det sendt endel svarte slaver til øya. 5000 av lokalbefolkningen døde av feber 1647 og hundrevis av slaver ble henrettet av britiske rojalister under den engelske borgerkrigen på 1640-tallet, på grunn av at de fryktet at ideene til Levellers kanskje ville spre seg til slavene på Barbados hvis parliamentet tok kontroll.

Store mengder av Keltere, hovedsakelig fra Irland og Skotland, kom til øya som kontraktstjenere. Disse ble brukt som buffere mellom de Angelsaksiske plantasjeeierne og den større afrikanske befolkningen, mens de supplerte med tjeneste i kolonialmilitsen og samtidig spilte en stor rolle som allierte av den stadig voksende svarte slavebefolkningen i en lang rekke koloniale opprør. Og i 1659 sendte engelsmennene mange irer og skotter til Barbados som slaver, og kong Jakob II og andre i dynastiet hans sendte skotter og engelskmenne til øya, blant annet etter Monmouth-opprøret i 1685. De nåværende etterkommerne av disse opprinnelige slavene blir ofte referert til som Redlegs og er lokalt kjent som 'ecky becky' og er av de fattigste innbyggerne på Barbados. Det har også vært en del giftemål mellom Kelterne og Afrikanerne på øya.

Politikk

Barbados har vært en selvstendig stat innen Samveldet siden 30. november 1966, og parlamentet bygger på den britiske Westminster-modellen. Parlamentet har et underhus, kalt House of Assembly, med 30 seter og et overhus, kalt Senatet, med 21 seter. Barbados' demokrati er et av de sikreste demokratiene i Karibia. Den utøvende makten ligger hos Statsministeren og hans kabinett. Vanligvis er statsministeren leder for det vinnende partiet i valget av underhus. Valget blir holdt hvert femte år. Senatets 21 medlemmer blir utpekt av Generalguvernøren.

Den sittende regjeringen har fremmet et ønske om at Barbados skal være en selvstendig republikk innenfor Samveldet og at en folkevalgt president tar plassen til den britiske monarken. Dette har blitt en stor debatt på øya ettersom britenes posisjon blir mer og mer nominell.

Barbados er et fullverdig medlem av CARICOM og Association of Carribean States.

Geografi

Barbados er en relativt flat øy med noen høydedrag lenger inn i øya. Det høyeste punktet er fjellet Mount Hillaby som ligger 336 meter over havet. Øya har en nokså eksentrisk plassering i Atlanterhavet, øst for de andre karibiske øyene. Klimaet er tropisk med regn fra Juni til Oktober.

Barbados er for det meste skånet fra orkaner og tropiske stormer i og med at den ligger langt øst på atlanterhavet og dermed ligger akkurat utfor orkanbeltet. Øya blir råket av orkaner en gang hvert tredje år og direkte orkaner kommer bare hvert 26 år.

I Saint Michaelss prestegjeld ligger hovedstaden Bridgetown. Av lokale blir denne byen helst bare kalt 'The City' eller bare 'Town'. Andre byer som ligger spredt rundt på øya er Holetown, i Saint James prestegjeld; Oistins, i Christ Church prestegjeld; og Speightstown i Saint Peterss prestegjeld.

På det bredeste er øya 23 kilometer og på det lengste, 34 kilometer som utgjør et samlet areal på 431 km².

Næringsliv og levestandard

Dyrking av sukker har alltid vært viktig. Som en bivirkning lages rom som kalles eklipse-rum på grunn av øyas beliggenhet ved krepsens vendesirkel (ekliptikken). Destilleriet heter «Mount Gay Distilleries».

Turisme og service er i dag hovedarbeidsfelt for 75 % av arbeidstokken, med 15 % i industri og 10 % i landbruk og fiske(tall fra 1996). Arbeidsledigheten er vanligvis under 10 %. En prøver å få opp igjen dyrking av bomull. Øya har som den eneste av de vestindiske oppdaget olje- og gassreservoarer innen territorialgrensen.

Turismen nyter godt av at de aller fleste orkaner har en nordligere bane på vei inn i Meksikogolfen. «The trade-winds» gjør klimaet behagelig med pålandsvind med havtemperatur omkring 30 grader om dagen og fralandsvind om natten. Strendene langs kysten er lyse sandstrender.

Prestegjeld

Barbados er oppdelt i 11 prestegjeld (parishes).

1. Christ Church
2. Saint Andrew
3. Saint George
4. Saint James
5. Saint John
6. Saint Joseph
7. Saint Lucy
8. Saint Michael
9. Saint Peter
10. Saint Philip
11. Saint Thomas

Demografi

Mer informasjon: Barbados' demografi

Barbados har et innbyggertall på 279,000 og befolkningsveksten ligger på cirka 0,33 %. Omtrent 90 % av alle barbadinere (lokalt kjent som bajanere) har afrikansk bakgrunn(«afro-bajanere»). De fleste av disse er etterkommere av slaver som jobbet på sukkerplantasjene. Resten av befolkningen er europeere hovedsakelig fra Storbritannia, Irland, Portugal og Spania, kinesere, Hinduer fra India og muslimer fra Bangladesh og Pakistan, og arabiske barbadinere som hovedsakelig avstammer fra Syria og Libanon. Det finnes også mange folk på øya som er av kreolsk avstamning som er en blanding av Afro-Karibere og Europeere. Det finnes også Afro-Bajanere som har europeiske røtter og har derfor noen europeiske trekk. Andre på øya er spanske og mesteparten kommer fra Sør-Amerikanske naboer som Venezuela og Brasil, mens andre kommer fra spanske karibiske øyer som Puerto Rico, Cuba og Den Dominikanske Republikk.

Landets offisielle språk er engelsk og den lokale dialekten blir referert til som bajansk.

De fleste barbadinere er protestantiske kristne (67 %), hovedsakelig anglikanere, men det er også katolikker, Hinduer og muslimer.