Undergrupper og begreper
Barne- og ungdomslitteraturen har blitt ordnet i en mengde forskjellige undergrupper eller sjangre etter bøkenes innhold, form eller bruksområder. Denne litteraturen kan omfatte pekebøker,
billedbøker, rim og regler,
eventyr,
fantasy, høytlesningsbøker, guttebøker, ungpikeromaner osv.
Økt status, medieoppmerksomhet og allmenn bevissthet om barnebøker i nyere tid har ført til mer barnebokforskning, særlig fra 1980-tallet, og nye begreper som allalderlitteratur, ikonotekst osv. I Norge har særlig det akademiske miljøet ved Høgskolen i Agder i Kristiansand vært aktive på dette området.
Pedagogikk, kunst og underholdning
Den tradisjonelle
barnelitteraturen har ikke bare vært tilpasset den unge leseren språklig og tematisk, men har også ofte hatt et overordnet
pedagogiskeneene og oppdragende formål. Både populær- og barnekulturen har imidlertid fått høyere status i vår tid, og gode barnebøker blir i dag betraktet som kunst og selvstendig litteratur med en egen verdi. I mange nyere bøker står forfatterne, og
illustratør, derfor mye friere til å gi leseren opplevelser og underholdning. Dette har ført til et rikere utvalg av bøker der nær sagt alle tanker og følelser kan behandles i forskjellige formspråk.
Ungdomsbøker
Ungdomslitteraturen er relativt ny som egen litterær sjanger. Den henvender seg til unge mennesker, ifølge forlagene i aldersgruppa 12-18 år. Disse bøkene behandler ofte ungdommens hverdag og problemer fortalt på deres egen måte, men kan like gjerne være biografier, ungdomsrelaterte
faktabøker eller spennende
science fiction.
Ungdomsbøkene har som regel mer til felles med voksenlitteraturen enn med småbarnsbøker, både tematisk og språklig. Ungdomslitteratur kalles derfor «Young adult literature» på engelsk. God litteratur bryter imidlertid grenser og lar seg ikke så lett sette i bås, og målgruppene kan like gjerne defineres ut fra litterær smak og personlighetstyper som alder. Forlag, bokhandlere og bibliotek grupperer likevel ungdomsbøker av praktiske hensyn sammen med barnebøker.
Faktabøker
Faktabøker for barn klassifiseres vanligvis også som barnelitteratur, mens skolebøker ikke gjør det.
Historikk
Orbis Pictus fra
1658 av Jan Ámos Komenský regnes for å være den første bildeboka for barn.
I Norge
I brønden og i tjernet fra
1851 av
Jørgen Moe regnes som
Norges første
barnebok.
Den første «gullalderen» i norsk barnelitteratur kom på 1890-talleta. Derfra stammer blant annet den klassiske billedbok Norsk Billedbog for Børn som kom i tre bind fra 1888 og 1903. Det var en samling av regler og barnevers nedskrevet av Elling Holst og illustrert av Eivind Nielsen. 1890-årene var også preget av heimstaddikting, også i barnelitteraturen, hvor realisme og en ny sans for autentiske barneperspektiv bidro til å skape troverdige skildringer av barndom, blant annet av forfattere som Per Sivle, Rasmus Løland, Hans Aanrud, Dikken Zwilgmeyer, Bernt Lie, Gabriel Scott og Lars Kjølstad.
Barnelitterære priser
Det er opprettet en lang rekke små og store priser for å belønne god barne- og ungdomslitteratur og formidlinga av den. Flere er nevnt i
denne lista.
Se også
Eksterne lenker
Organisasjoner og institusjoner
Om barnebøker
Littérature d'enfance et de jeunesse
Lastenkirjallisuus
Barnlitteratur
)
)
)
)
)
)
