Musikk og barnepsykologi
Barnets forhold til musikk er direkte og preget av barnets naturlige nærhet til
toner, klangrer og
rytme. Ved å
lytte til musikk vil barnet få mulighet til opplevelse av og innlevelse i et musikalsk forløp. Naturlige uttrykksformer er for eksempel å synge, plystre, lage lyder, spille, hoppe, danse, klappe, lekespille eller
mime - sammen med andre eller for seg selv. Små barn kan også leke med instrumenter og etter hvert lære å spille. Sang og musikk er naturlig knyttet til
språk,
rytme,
dans og bevegelse. Musikk og sangleker stimulerer derfor både sanseapparatet og hjernen, utvikler skapende
fantasi,
kreativ tenkning og handling, styrker kommunikasjonsevnene og styrker barnets kulturell identitet og personlig uttrykk.
Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok Det musiske menneske fra 1989 trukket fram Bæ, bæ, lille lam og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel. Flere mener at mange barnesanger virker beroligende fordi barnet gjenkjenner moras hjertetidaslag fra foster i rytmen i musikken.
Musikk for barn i Norge
Det er svært mange musikere og diktere som på en eller annen måte har lagd musikk og
viser spesielt beregnet på barn. Av kjente navn i
Norge kan nevnes klassikere som
Henrik Wergeland og
Margrethe Munthe, men også artister og kunstnere som arbeidet for
NRKs barneprogram i radio, ikke minst
Barnetimen for de minste som begynte allerede på
1950-tallet. I denne programposten har visene til
Alf Prøysen,
Torbjørn Egner,
Ingebrikt Davik,
Gustav Lorentzen og
Øystein Dolmen preget flere generasjoners musikkopplevelser og -smak. I nyere tid kan nevnes Terje Formoes populære plater og fortellinger om sjørøveren
Kaptein Sabeltann der musikkinnslagene har vært det bærende elementet. Av musikk skrevet for norsk
barne-TV står forfatteren
Eyvind Skeie og komponisten Sigvald Tveits mange låter i en særstilling. Ellers er flere kjenningsmelodier til internasjonale fjernsynsserier og filmer for barn blitt folkeeie gjennom nettopp NRKs barne-TV.
Musikk for barn i utlandet
Som for annen
barnekultur i forbrukersamfunnet kan det være penger å tjene på å lage og selge musikk for barn. Produksjonen er derfor svært omfattende, med både nye og gamle sanger, og ofte på tvers av landegrensene. I
Sverige har blant en mengde andre kunstnere
Alice Tegnér,
Gullan Bornemark og
Georg Riedel arbeidet mye med musikk for barn. Fra
1930-tallet har den moderne populærkulturen med TV og film spilt en stor rolle for produksjonen og spredningen av barnemusikken, også internasjonalt. Særlig har det
amerikanskess Walt Disney Company mange tegnfilmer inneholdt
musikalnumre og melodier som har blitt populære i flere land. Tradisjonelt har imidlertid den
kristne sangskatten vært enda viktigere for barnesangen over hele den vestlige verden. For øvrig har barn og unge ofte dyrket sin samtids
popmusikk, som i mange tilfeller har blitt en slags barne- eller familiemusikk.
Musikk framført av barn og unge
Når det gjelder barns egen utøvelse av musikk i
Norge, har
skolekorpsbevegelsen og de kommunale musikk- og kulturskolene spilt en stor rolle etter
krigen.
Se også
Eksterne lenker
Børnesang
Lastenlaulu
Barnvisa
)
)
