Bergseminaret

Bakgrunn

Undervisningen kom i stand hele ni år før bergakademiet i Freiberg i Sachsen ble stiftet.Bergseminaret i Norge kom i stand etter initiativ av berglege J. H. Becker som selv underviste i nesten alle fag med tilknytning til bergverksvirksomheten, men i begynnelse også i fag som latin, dansk, norsk privatrett, og bygningstegning.

Undervisningen foregikk i Beckers eget hus ettersom bergseminaret slet med dårlig økonomi de første årene. I 1786 fikk undervisningen den staselige bygningen ved Kirketorget i Kongsberg, som fortsatt den dag i dag er kjent under navnet Bergseminaret. I tilknytningen til hovedbygningen ble også Bergseminarets laboratorium og Bergseminarets lysthus benyttet.

I 1814 ble Bergseminaret nedlagt. Da hadde bergseminaret hatt 35 elever, og omtrent halvparten hadde også tatt eksamen. I praksis hadde virksomheten i 1814 alt blitt overført til Universitetet i Christiania. Seinere ble denne flyttet til Norges Tekniske Høyskole i Trondheim.

Undervisningsbygning

Bergseminaret, Kirketorget, Kongsberg

Bergseminarets bygning på Kirketorget 3 er en bygning i klassisistisk stil med mansardtak, oppført 1786. Huset ble oppført som undervisningslokaler for «Det Kongelige Norske Bergseminarium», og hadde denne funksjonen fram til 1814, da Bergseminaret ble nedlagt. Fra 1814 til 1956 ble bygningen brukt som bolig for Kongsberg Sølvverks direktører.

Etter at sølvverket ble nedlagt for siste gang i 1957, ble bygningen overtatt av Forsvaret og brukt til administrative og representative formål. I de seinere årene har Heimevernet hatt boliger og kontorer der.

I desember 2005 ble bygningen overført til Bergverksmuseet. Bygningen er fredet.

Se også

Eksterne lenker

Litteratur

G. A. Blom: Fra Bergseminar til Teknisk Høyskole. Oslo 1957.
R. Falck-Muus: Vårt bergtekniske undervisningsvesens historie. 1757-1932. Tidsskrift for Kjemi og Bergvesen 9. 1932.