Bispedømme

Et bispedømme er et kirkelig forvaltningsområde (administrativt og geografisk) der en biskop har sin virksomhet og er overhode for de lokale kirkene i trossamfunnet, innenfor de geografiske grensene. Betegnelsen brukes i Den katolske kirke, i Den anglikanske kirke og i en del lutherske kirker, deriblant Den norske kirke. Før 1919 ble bispedømmet kalt stift i Norge, noe det fortsatt kalles i blant annet Danmark og Sverige. I Den ortodokse kirke har man en tilsvarende enhet, normalt kalt eparki. Alle bispedømmer i Den norske kirke skal etter lov av 16. juni 1933 ha et bispedømmeråd.

Den norske kirke

Det er 11 lutherske bispedømmer i Norge:

• Oslo bispedømme
• Borg bispedømme
• Hamar bispedømme
• Tunsberg bispedømme
• Agder og Telemark bispedømme
• Stavanger bispedømme
• Bjørgvin bispedømme
• Nidaros bispedømme
• Sør-Hålogaland bispedømme
• Nord-Hålogaland bispedømme
• Møre bispedømme

Bispedømmene er organisert i to parallelle strukturer. De består av prostier, men også av kirkelige fellesråd.

Den katolske kirke i Norge

Det er også tre katolske kirkedistrikter (et bispedømme og to territorialprelaturer) i Norge:

• Oslo katolske bispedømme
• Trondheim katolske stift
• Tromsø katolske stift