Bit

En bit (forkortet b, og uttalt bitt) er den grunnleggende enheten for diskrét informasjon. Den kan ha én av to mulige verdier, vanligvis representert ved «0» og «1», «sann» og «usann», «av» og «på» eller en hvilken som helst annen kombinasjon av to gjensidig utelukkende tilstander.

Begrepet ble først benyttet av Claude E. Shannon i en artikkel fra 1948. Ordet er en sammentrekning av binary digit (eventuelt binary digit).

I elektroniske systemer brukes ofte byteer om en samling av biter, opprinnelig av varierende størrelse. I dag er den i praksis alltid åtte. Åtte-bit byte er også kjent som oktett, mens fire-bit varianten er kjent som en nibble. I noen maskinvare-arkitekturer utgjør 16 biter et word, mens 32 biter et double word (dword).

Større mengder av biter kan omtales ved å benytte de vanlige SI-prefiksene. F.eks. kilobit (kb eller kbit), megabit (Mb eller Mbit) og gigabit (Gb eller Gbit). Det forekommer en del forvirring vedrørende disse begrepene og deres forkortelser. I noen sammenhenger benyttes bit for bit og b for byte, men en vel så vanlig løsning er b for bit og B for byte. Den siste er litt uheldig fordi B er SI-betegnelsen for bel. I EDB-sammenheng er det heller ikke gitt at et kilobit representerer 1000 biter. På grunn av binær adressering vil det være mer naturlig å velge en verdi som lett kan representeres ved hjelp av potenser av to. Dermed er kilo ofte en betegnelse for 1024, som er to i tiende potens. Slike enheter skal helst benevnes kibibit, men her brukes gjerne kilobit.

I tele- og datakommunikasjon oppgis overføringshastigheter gjerne i bit/s (bit per sekund).