Blåsehull

) ) Blåsehull er i biologisk sammenheng nesetn og pusteåpningen(e) som sitter på toppen av hode eller øverst i nakken på hvaler. Blåsehull er således en del av hvalens pusteorgant, på linje med nesen hos menneske. Den har gjennom evolusjon blitt flyttet fra snuteetn av dyr til toppen av hodet, slik at hvalene ikke lenger trenger å reise hodet over vannflaten for å puste. Spermhvalen er imidlertid et unntak. Blåsehullet sitter langt framme på venstre side av snutens overside.

Tannhvaler har blåsehull med en enkel pusteåpning (ett nesebor), mens bardehvalern har blåsehull med to pusteåpninger (to nesebor). Hos tannhvalene sitter blåsehullet relativt ubeskyttet plassert, enten øverst på hodet eller langt opp i nakke på dyret. Siden tannhvalene ofte svømmer høyt i vannet, eller til og med hopper ut av det, trenger de ingen beskyttelse for pusteåpningen for å kunne puste trygt (uten å få store mengder vann i lungene). Spermhvalen er imidlertid et unntak. Den er enormt stor til tannhval å være og svømmer derfor ikke like høyt i vannet. Blåsehullet sitter derfor fremst på snutens (venstre) overside, slikt at dyret enkelt kan løfte litt på snuten for å puste trygt. Bardehvalene er som regel svært store dyr som flyter tungt i vannskorpen. Å heve seg mer ut av vannet ville kreve for mye energiformet. Blåsehull sitter derfor plassert på en baug forhøyning på toppen av hodet. Forhøyningen fungerer som en bølgebryter og beskytter pusteåpningene når hvalene oppholder seg ved overflaten. Pusteåpningene sitter bakovervendt på bølgebryteren, noe som gjør at bardehvalene ikke trenger å heve seg mer ut av vannet for å puste trygt.

Når hvalen kommer til overflaten etter et dykk blåser den ut gammel luft. I slike tilfeller kan blåsten stige opptil tolv meter eller mer. Blåsten består av gammel luft iblandet vannmolekyler som kondenseres når de kommer ut i friluft hvor temperatur og trykk er lavere. Dette ser ut som damp som stiger til værs. Hver enkelt hvalart har en distinkt blåst, men ikke alle er like tydelige. De største hvalene har gjerne også den kraftigste blåsten. I tidligere tider, da hvalfangst fortsatt ble drevet etter gamle metoder, var blåsten gjerne det først utkikken (personen som sto vakt for å se etter hval) fikk øye på.

Andre betydninger

Blåsehull kan som begrep også ha andre betydninger, eksempelvis blåsehull som dannes naturlige i naturen og blåsehull på ulike musikkinstrumenter.

Blåsehull i naturen kan for eksempel oppstå i klippeformasjoner langs kystsen. Havet påvirkning på klippen kan føre til at det dannes naturlige grotter. Dersom grotten har en åpning i grottetaket vil denne (kunne) fungere som et naturlig blåsehull, om brenningene ruller inn i grotten på en slik måte at selve grotteåpningen tettes. I slike tilfeller vil vann og luft stige til værs, som en vann- og luftsøyle, under stort trykk gjennom blåsehullet i grottetaket. Lignende blåsehull kan også dannes i korallrev, spesielt på grundt vann.

Se også

• Nese