Prestegjerning og abortmotstand
Børre Knudsen ble utdannet cand. theol ved
Det teologiske fakultet ved
Universitetet i Oslo i
1966. I
1967 ble han ordinert til
prest i
Bergen Domkirke av biskop
Per Lønning. Knudsen ble
kallskapellan i
Balsfjord i Troms fra
1968 og
sokneprest samme sted i
1971.
Etter at fri abort ble lovfestet i 1978, la Knudsen i 1979 ned den statlige delen av embetet som sokneprest i Balsfjord, men fortsatte å utføre de kirkelige oppgavene. I 1980 reiste Staten ved kirkeminister Einar Førde avskjedssak mot Knudsen for denne embetsforsømmelsen. I Malangen herredsrett ble Knudsen frikjent. Domstolen la til grunn at abortloven var uforenlig med evangelisk-luthersk religion og dermed i strid med Grunnlovens paragraf 2. Høsten 1983 kom Høyesteretts endelige dom. Knudsen ble da fradømt Balsfjord sokneprestembete.
Børre Knudsen ble anfører for prestene som fra 1978 aksjonerte mot loven om selvbestemt abort. På store deler av 1980- og 1990-tallet iscenesatte han flere protestaksjoner, særlig sammen med presten Ludvig Nessa. De protesterte ved gynekologiske avdelinger ved flere sjukehus, foretok symbolske fosterbegravelser og viste fram dokker med ketsjup i enkle gateteaterforestillinger. I 1987 dannet Knudsen og Nessa protestorganisasjonen Aksjon Nytt Liv. På grunn av sin innbitte kamp mot abortloven, har Børre Knudsen blitt omtalt som både mørkemann, bråkmaker og tulling av mediene - og som Guds geriljasoldat, martyr og dissident av sine tilhengere [1] 
.
Børre Knudsen fortsatte som prest i det selvproklamerte Strandebarm Prosti da han ble fradømt embetsstillinga i 1983. I 1997 ble han som leder for det uformelle felleskapet av opprørsprester «bispevigslet» privat av disse. Han fikk da tittelen biskop av «Strandebarm prosti av Den norske kirke i eksil».
Børre Knudsen var listetopp for Abortmotstandernes liste i alle sju fylker ved stortingsvalget 2005. Han har de seinere åra vært svekket av parkinsons sykdom.
Salmediktning og bokutgivelser
Børre Knudsen er
Petter Dass-ekspert og
salmedikter. Som salmedikter hører han til i tradisjonene fra nettopp Petter Dass,
Kingo,
Brorson og
Grundtvig. I 1976 utgav han den erotiske salmeboka
Det hellige bryllup. En del av salmene hans er inntatt i Den svenske kirkes salmebok, men Knudsen har nektet dem inntatt i
Norsk Salmebok. Liturgikommisjonen har likevel tatt Knudsens dåpssalme
Farao nådde oss inn som ledd i
Gudstjenestebokens liturgi for Påskenatt og i salmeboktillegget
Salmer 1997.
Bøker og hefter
- 1976: Det hellige bryllup - sangerav Willy Abildsnes og Børre Knudsen, illustrert av Bjørn Bjørneboe
- 1994: Dagbok fra celle 13 - kort hefte utgitt av Ja til livet - Norge : Agderaksjonen mot forsterdrapsloven
- 1995: Grunnsøylene - utgitt på Credo forlag
- 1997: «Bort syndig legestue, vi vil i stallen gå» - perspektiver på Brorsons julesalmer og Et stort mysterium - to små hefter utgitt av Kirkelig fornyelse
- 1997: Veien til Moria : - offertanken i Bibelen
- 2005: Nåden og sannheten - utgitt på Lunde forlag
Bøker om Børre Knudsen
Allerede i 1979 kom heftet
Statens religionsvesen og Jesu Kristi kirke - aktstykker til Børre Knudsen-saken redigert av Alf B.Oftestad.
Børre Knudsen-dommen i Malangen herredsrett og
Børre Knudsen-saken og høyesterettsdommen ble utgitt på Universitetsforlaget i 1982 og 1983. I 1982 ble også
Hva nå - Børre Knudsen av Dag Stange utgitt på Vårt Land forlag. Året etter utgav Arne R. Hagen både
Arbeiderpartiet oppunder messeserken - avskjedssaken mot sokneprest Børre Knudsen og
Jusen i Knudsensaken. I 1988 utgav
Niels Chr. Geelmuyden en biografi om Knudsen med tittelen
En prest og en plage.
I anledning Børre Knudsens 70-årsdag i 2007 ga Luther Forlag ut festskriftet Som en ild går Åndens ord med skribent og prest Boe Johannes Hermansen som hovedansvarlig redaktør. Knudsens 70-årsdag ble feiret i en sal på Bristol hotell i Oslo 24. september 2007. Jubileet var lagt opp som en pressekonferanse med inviterte gjester som pater Kjell Arild Pollestad, forfatter Elin Brodin, filosof Nina Karin Monsen, professor Egil Wyller, tidligere biskop Per Lønning og skribent Nils Christian Geelmuyden [1] .
Eksterne lenker
|
Om 
