Bosporos

Bosporos (gresk Βόσπορος, tyrkisk Boğaziçi ) er et strede som deler den europeiske delen (Rumeli) av Tyrkia og den asiatiske delen (Anadolu), og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).

Kysten av stredet er tett befolket med byen Istanbul utbredt på begge sider (Istanbul har minst 11 millioner innbyggere).

Det går to bruer over Bosporos. Den første, Boğaziçibrua (Bosporus I) er 1074 m lang og ble åpnet i 1973. Den andre, Fatih Sultan Mehmed-brua (Bosporus II) ligger rundt fem km lenger nord og er 1090 m lang. Den ble åpnet i 1988.

En 13,7 km lang jernbanetunnel, Marmaray, er under bygging, og er planlagt ferdig i 2008. Ca 1400 m av tunnelen vil gå under stredet, med en dybde på rundt 55 m.

Via høyspentmaster går det også tre kraftlinjer over Bosporus.

Navn

Bosporos er også kjent som Bosphorus på engelsk, latin og andre språk, men dette er en gammel stavemåte. På tyrkisk kalles stredet Boğaziçi eller İstanbul Boğaziçi og på moderne gresk Βόσπορος. Bosforus er noen ganger brukt i manuskripter på latin, på fransk brukes Bosphore og på spansk Bósforo.

De gamle grekerne brukte navnet Trakisk Bosporus på stredet for å skille det fra Kertsj-stredet (mellom Svartehavet og Asovhavet) som de kalte Kimmerisk Bosporus.

Bosporus i gresk mytologi

Navnet på stredet kommer fra den greske myten om Io, en av Heras prestinner, som ble forført av Zevs. For å beskytte henne mot Heras sjalusi, skapte han henne om til ei kvige. Men Hera lot seg ikke lure, og sendte en kubrems for å plage henne. Io kastet seg så ut i strømmen, som derfor er blitt hetende Bosporos - «Kustrømmen».

Mytene sier også at flytende klipper en gang knuste alle skip som forsøkte å passere Bosporus, men at Jason med list fikk klippene til å feste seg, slik at grekerne fikk åpnet tilgangen til Svartehavet.

Naturforhold

Bosporus ble formet for omkring 7 600 år siden, da det stigende Middelhavet og Marmarahavet brøt seg vei til Svartehavet, som da var en lavereliggende ferskvannssjø. Noen mener at den enorme flommen dette medførte, som rammet bebygde og sannsynligvis dyrkete områder på nordkysten av Svartehavet, er historisk basis for flomfortellingene i Gilgamesh-eposet og syndfloden i Bibelen.

Stredet er 30 km langt, den største bredden er på 3700 m i det nordlige innløpet og det er smalest mellom Anadoluhisarı og Rumelihisarı med 750 m (hisarı betyr tårn). Dybden varierer fra 36 til 124 m.

Strømforhold

Overflatestrømmen løper fra Svartehavet mot Maramarahvet med en fart på 3-5 km/t. Samtidig oppstår det bakevjer og lokalt sterke motstrømmer langs land. Sterk vind kan i perioder snu retningen på hovedstrømmen, og drive vann inn i Svartehavet.

Hovedstrømmen motsvares av en nordgående understrøm på ca. 40 meters dyp. Dypvannstrømmen stanses av en terskel mot Svartehavet, og blander seg deretter med hovedstrømmen. Understrømmen er vel kjent blant fiskere langs Bosporos, idet den kan trekke båter med garn ute nordover mot hovedstrømmen. På tyrkisk kalles den kanal.

Topografi

Strendene langs Bosporos skifter mellom nes og bukter, og ofte på en slik måte at ei bukt på den ene bredden motsvares av et nes på den andre. De fleste buktene danner avslutninga av små bekkedaler. Det er ingen elver av betydning som løper ut i Bosporos.

Kysten er mange steder bratt, særlig i den nordlige delen. Høydeforskjellene er likevel små; de største høydene langs Bosporos er Büyük Çamlíka (262 m) og Yuşa Tepesi (201 m)

Flora

De ubebygde områdene langa Bosporos er for det meste skogkledd. Vanlige treslag er sypress, pinje, platan, hestekastanje, terebint og judastre. Skogbranner er vanlige.

Historie

Bosporos har alltid hatt en stor kommersiell og strategisk rolle der stredet er på sitt smaleste. Rundt 500 f.Kr opprettet den greske bystaten Athen, som var avhengig av å importere korn fra Skytia, viktige allianser med byene som kontrollerte stredet, så som den megarianske kolonien Bysants.

Bosporos’ strategiske betydning var en av faktorene til at den romerske keiseren Konstantin den store grunnla sin hovedstad der i 330, Konstantinopel. Byen ble i 1453 hovedstad i Det ottomanske riket. For å erobre byen bygde ottomanene en borg på hver side av stredet, Anadoluhisarı (1393) og Rumelihisarı (1451).

Opp igjennom århundrene har Bosporos beholdt sin strategiske betydning, og det å ha kontrollen over stredet har ført til en rekke konflikter i nyere historie. Vi kan nevne den Den russisk-tyrkiske krig mellom 1877 - 1878 og angrepet til de allierte styrkene ved Dardanellene i 1915 under første verdenskrig. Flere internasjonale traktater har regulert trafikken i stredet, blant annet Montreux-konvensjonen av 1936 som garanterte fri skipsfart gjennom Bospuros og Dardanellene. Denne traktaten er nå erstattet av et IMO-regime.