By

En by (av norrønt býr, som betyr gard eller plass med flere bygninger), er et tettbebygd område av en viss størrelse og/eller viktighet, i dag ofte tett befolket. Å gi en allmenngyldig definisjon av begrepet by er vanskelig. Definisjonen på hva en by er varierer fra land til land, og har dessuten endret karakter gjennom historien.

Betydningen av ordet «by»

Ordene by og bygd har opprinnelig nesten samme mening. By henleder på bebyggelse som står tett på et begrenset område, mens bygd henleder på spredt bebyggelse i et større geografisk landskap. Begge har imidlertid sitt opphav i (bonde)gårdsbebyggelse, jmfr. betydningen av det norrøne ordet býr. De første «byene» i Norge var således verken kaupangen i Skiringssal, Tønsberg eller Trondheim, men urgårder med det beskrivende navnet By. Urgårdene fikk korte enstavelsesnavn som beskrev det menneskene så, navn som berg, fjell, haug, ås, stein, lund, bjørk, eik, ask, os, vik og by m.fl.

Den moderne forståelsen av begrepet by er imidlertid en ganske annen i dag, selv om altså opprinnelsen nok er den samme. Skal man forklare bruken av ordet by i dag må man kikke på historien vår i Skandinaviaer, for dette uttrykket må kunne kalles særskandinavisk. Vår forfedre kalte nemlig sine gryende handelssteder for kaupang (kjøpsteder). Fra Norge kjenner vi kaupangen i Skiringssal som den eldste og best forklarte. Likeledes kjenner vi til Birka i Sverige og Hedeby (Haithabu) i Danmark. I vårt norrøne språk ble disse stedene sikkert referert til kaupanger, men bebyggelsen der de fantes ble trolig omtalt som býr, og det kan være en vesentlig del av forklaringen på hvorfor vi skandinavner i dag kaller våre kjøpsteder for byer (herunder også landsbyer).

Moderne byer kjennetegnes av at de ved siden av å ha bymessig bebyggelse også har tjenesteytende næringer som handels og håndverksbedrifter. Ofte vil man også finne bedrifter innen industri og transport, og sentralstaten vil være representert med ordensmakt, domstol, skattemyndighet og helsevesen. Jordbruk vil ikke dominere i yrkesmessig sammenheng.

Videre er det i mange land et krav at byen skal ha en formell hjemmel fra en myndighet, et charter. Dette kan være forekomst av en eller annen definert byfunksjon, slik som en domkirke med et bispesete. Eller det kan være kongelig priviligiebrev, eller et vedtak i lokale politiske eller administrative organer. I USA kalles det siste incorporation. I Norge har kommuner med mer enn 5 000 innbyggere siden 1997 kunnet ta i bruk betegnelsen by for hele kommunen eller en del av kommunen. Hvis ikke mesteparten av disse kriteriene oppfylles (men noen av dem), brukes begrepet tettsted. Ethvert sted med tettbebyggelse og minst en sentralfunksjon kalles ofte et tettsted.

I Danmark er alle tettbebyggelser med en viss maksimumavstand mellom husene og et minimum folketall på 200 mennesker å anse som en by. Dette tilsvarer den norske definisjonen på et tettsted. Sverige skiller mellom stad, som tilsvarer det norske by, og by, som nærmest tilsvarer landsby på norsk.

Kjøpstadsrettigheter

Kjøpstadsrettigheter ga sterkt utvidet indre selvstyre, med eget rettsvesen og selvstendig forvaltning, og dessuten enerett for de med borgerbrev til å drive næringsvirksomhet innenfor et geografisk definert område. Kjøpstadsrettigheter var således «gull verd» for noen, mens det la store begrensninger på andre. Det er usikkert om kaupangen i Skiringssal og andre steder hadde kjøpstadsrettigheter, men Tønsberg tros å ha hatt dette siden 900-tallet. Vi vet også at Håkon VI den 16. mars i 1358 utstedte et privilegiebrev som sikret Skien kjøpstadsrettigheter. Etter reformasjonen i 1536 fikk stadig flere tettsteder slike rettigheter i Norge.

Fra 1850 til i dag har slike privilegier i næringsvirksomheten blitt opphevet, mens bybegrepet og de fysiske restene av det gamle samfunnet stadig består.

Byens karakter

Historisk sett er bybegrepet knyttet til handelsvirksomhet. Den europeiske byen var gjennom lang tid defineret med kjøpstadsrettigheter, gitt av landets myndigheter.

Kommunikasjonsforhold er et viktig aspekt ved byen. En by må ha intern kommunikasjon og forbindelser til sitt omland. Utviklingen av transport fra apostlenes hester til bil har betydd enormt for utviklingen av byer.

Bybegrepet er knyttet til en urban kultur som står i motsetning til det rurale, til bondekulturen og landbruksbefolkningen. Eksponentene for urban kultur ser vanligvis på seg selv som eksponenter for noe forfinet.

Også byfolk trenger mat, men arealene i en by er ikke store nok for tilstrekkelig matproduksjon. En by er derfor som regel avhengig av mattilførsel utenfra. Ofte har byene vokst fram i gode jordbruksområder, der ressursene i byens nære omgivelser var gode nok til også å fø en stor bybefolkning. Mattransport til markedet i byen har vært en viktig del av byens kommunikasjonssystem.

Byer er bygget omkring et sentrum med hovedgate. Ofte er det sentralbanestasjon og handlegate som utgjør sentrum i en by.

Det er ikke nødvendigvis antallet innbyggere som avgjør om et sted er en by. I Ungarn finnes det landsbyer med 50 000 innbyggere - og landsbyer er jordbruksbebyggelse og ikke by. Ved siden av det som er nevnt i innledningen har en by gjerne husene bygd slik at de danner gaterom og torgrom. Dette gjelder i mindre grad mange av USAs byer, der parkeringsplasser rundt hver bygning gjør byrommet dårlig definert. I en by er det også flere håndverkere og utsalgssteder å velge mellom, ofte innen samme bransjer. Det finnes ofte politier, domstol, fengsler, overnattings- og serveringssteder. Gjerne parkerer, og kanskje et foreningsliv som innebærer flere ulike klubb og foreninger.

Bilismen har ført til en ny type byer som sprees utover større arealer. En by kan heller ikke spres utover et for stort område i forhold til befolkningens størrelse, slik vi har sett det fra mange steder i USA, og etterhvert ellers i den vestlige verden. Det er bygget kjøpesentre for å gi innbyggerne muligheten til å handle i et kontrollert bymessig miljø, men det egentlige byrommet har klare fordeler fremfor dette. Blant annet estetisk variasjon, større fleksibilitet, blandingen av virksomheter som bensinstasjon, sykkelverksted, restaurant, dagligvarebutikk, gullsmed, park, trykkeri, bank, NAV-kontor, kirkegård, havn osv. En av byens sterkere kvaliteter har brakt byen på mote igjen, nemlig byens nærhet til alt.

Byens historie

Man regner Ur fra ca 10 000 f.Kr;. som den første byen. Det fantes byer i det som er dagens Pakistan med teglstensbygninger, innlagt vann og avløp for 5 000 år siden (Mohenjo-Daro). Enkelte flere tusen år gamle byer finnes ennå i dag, slik som Istanbul, Jeriko, Bagdad, Damaskus, Jerusalem og Roma.

Byer i Norden og andre land

Byer er som oftest egne politiske enheter, eller de er enheter som utgjør byen med omland. Inntil for ganske få år siden (i Norge til 1960, Sverige til 1970 og Finland til 2000) ble byenes interesser regnet som så spesielle at byene bare styrte over selve byen, og aldri over omlandet, slik det fortsatt er i mange land.

Kirken er en viktig faktor i vestens byer. Ved siden av at noen byer har en del av sin opprinnelse i klostre eller kirker, kalles byer med domkirke gjerne «stiftsby». I England er det tradisjonelt slik at byer med domkirke (cathedral) kalles for «city», mens andre byer kalles «town». I USA har hver delstat et lovverk om «hamlet», «village», «township», «town» og «city».

Byer i Norge

Det er usikkert hvilken by som er Norges eldste, men lenge ble Tønsberg regnet som landets eldste. Nyere arkeologiske utgravinger tyder på at Kaupang er Norges første bybebyggelse, og mye tyder på at Trondheim er Norges eldste by som fremdeles eksisterer.

Det føres ingen statistikk i Norge for steder eller kommuner som kaller seg byer. SSB fører statistikk for byer og tettsteder, og det er definisjonen på et såkalt tettsted som brukes. Et tettsted defineres uavhengig av kommune- eller fylkesgrenser. De tre største kommunene med bystatus i Norge etter innbyggertall er Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo er også den største byen (tettstedet) regnet etter utstrekning, og strekker seg over flere kommuner. Den største bykommunen etter areal er Tromsø. Tettstedet Oslo strekker seg langt ut over den administrative byen eller kommunen Oslo, mens tettstedet Tromsø bare utgjør en liten del av kommunen Tromsø. Tettsteder vokser og de vokser sammen, slik som dobbeltbyene Fredrikstad/Sarpsborg og Stavanger/Sandnes.

Tidligere hadde man flere typer tettsteder med ulike typer juridiske krav og lovgivning. En by kunne være bergstad, ladested eller kjøpstad. Ofte har man regnet at kun byer med kjøpstadsrettigheter var ordentlige byer. Det var en omstendelig prosess å få slike rettigheter, fordi det var mange ulike krav en by med formell bystatus måtte tilfredsstille.

Et kommunestyre kan i dag selv vedta å kalle kommunen for by hvis dersom kommunen har minst 5 000 innbyggere, bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse (kommuneloven § 3 ). Bystatus medfører i dag ingen rettslige konsekvenser, og gir ingen privilegier.

Begrepet bykommune brukes ofte , men har ingen formel betydning i administrativ sammenheng. Det betyr enten en kommune hvor i allefall kommunesenteret hadde bystatus fra gammelt av, en kommune som selv har vedtatt at den vil kalle seg by eller bykommune, eller en kommune som har et sterkt urbant preg.

Statistisk bybegrep

Statistisk sentralbyrå fører ingen spesiell statistikk over kommuner eller tettsteder som kaller seg byer. Men SSB har et godt utviklet verktøy for å lage statistikk for tettbebyggelser, det vil si statistikk i forbindelse med urbaniseringer. Byrået bruker et spesielt statistisk bybegrep til å lage statistikk over tettsted.

Alle Wikipedias gode og dårlige forsøk på å lage oversikter over norske byer bygger på tall fra SSBs statistikk for tettsteder. SSBs begrep kalles også for det dynamiske bybegep fordi tettstedenes grenser har vært justert fra folketelling til folketelling etter 1950. Nå justeres tettstedsgrensene årlig.

Landsby og by

Landsbyer og byer må ikke forveksles. Landsbyer er tilknyttet jordbruksnæringen, mens byene er knyttet til næringer som handel, håndverk, administrasjon. Byene hadde ofte sentralfunksjoner for et større område med landsbyere eller spredt jordbruksbebyggelse.

Folketallet er ikke avgjørende for å skille byer og landsbyer. Det finnes landsbyer i Ungarn med 50 000 innbyggere.

Bybegrepet - en varedeklarasjon

Kommuneloven av 1992 likestiller alle norske kommuner. Begrepet by har ingen juridisk eller formell status i Norge i dag. Begrepet by er likevel ikke forsvunnet.

Fra 1997 kan alle kommuner med mer enn 5000 innbyggere og et urbant sentrumsområde kalle kommunen eller kommunenesenteret for by. Dette kan skje etter vedtak i kommunestyret. Stedet har likevel ingen bystatus. Likevel har mange kommuner valgt å kalle sine bygdesentre for by. Elverum (Leiret) er kommunesentrum i Elverum kommune, og de valgte å kalle seg by etter eget vedtak. Sandvika og Ski er andre eksempler på dette.

Begrepet by brukes mange steder i reklameøyemed for handelstanden. Levanger og Kolvereid er gode eksempel. Levanger var fra 1836 ladestedene, ble by midt på 1900-tallet fram til kommunesammenslåing i 1962, da Levanger ble en landkommune med tettstedet Levanger i sentrum. I 1996 vedtok Levanger kommunestyre at Levanger skulle være by, og man la da vekt på at bystatus ville være et viktig moment i markedsføringssammenheng, særlig for turistnæringen. Tilsvarende finner vi i Nærøy kommune en av landets minste byer, Kolvereidsenteret, med 1450 innbyggere. Ordføreren fremhever i et intervju 2002 at det først og fremst er oppmerksomheten som er viktig. For det er ikke til å komme fra at Nærøy er en distriktskommune. Men region Kolvereid har kvaliteter som en by, sier ordføreren.

Størrelsen på noen byer

Dette er ikke et statistisk begrep!

Innbyggertallene er per 1. januar 2007:

1. Oslo: 545 739
2. Bergen: 220 418
3. Trondheim: 152 845
4. Stavanger: 115 087
5. Kristiansand: 77 840
6. Sandnes: 60 507
7. Fredrikstad: 71 297 (del av Nedre Glomma)
8. Drammen: 58 730
9. Tromsø: 64 492
10. Skien: 50 696 (del av Grenland)
11. Sarpsborg: 50 593 (del av Nedre Glomma)
12. Sandefjord: 41 897
13. Ålesund: 38 316
14. Bodø: 35 618
15. Arendal: 31 378
16. Porsgrunn: 31 243 (del av Grenland)
17. Haugesund: 31 140
18. Tønsberg: 30 061

Se også

• Bystatus
• Tettsted
• Forstad
• Hovedstad
• Kjøpstad
• Bergstad
• Bystat
• Liste over norske byer
• Byborger
• Bybranner
• Bydel
• Bykommune
• Byplanlegging
• Byrett
• Byråd
• Bystyre

Eksterne lenker

• Kva er byar og tettstader?