Christian III

Christian III var den eldste sønn av Frederik I og Anna av Brandenburg. Han var av den oldenburgske slekt og ble født på Gottorp Slott den 12. august 1503. Han var konge av Danmark og Norge fra 1534. Under en utenlandsreise overvar han den berømte riksdagen i Worms i 1521, og møtet med Martin Luther gjorde et uutslettelig inntrykk på ham.

Da Frederik I døde i januar 1533, vegret det katolsket-dominerte riksråd seg for å velge den lutheransk inspirerte Christian, og kongevalget ble utsatt til året etter. I denne perioden var Danmarket og Norge uten konge. Det lutheranske mindretallet i riksråd, sammen med Københavns og Malmøs borgermestre, tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få Christian II, som nå satt som fange på Sønderborg slott, gjeninnsatt med grev Christoffer av Oldenburgsss og Lübeck hjelp.

Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet, etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette utløste Grevefeiden. Han ble valgt av adelen på et møte i kirken i Ry 4. juli 1534. Christian 3. og hans tilhengere hadde i begynnelsen kun kontroll over Jylland. I september reiste Skipper Clement borgerse og bønder til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned, og Clement flyktet fra Aalborg med Johan Rantzau tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i Viborg den 9. september 1535, liket ble partert og lagt på steile, og på det avhuggede hodet satte man en blykrone.

På vårparten 1535 satte hæren over til Fyn, hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seier over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av Peder Skram Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august 1536er lot kongen tre katolske biskop arrestere, dels for å fjerne motstanden mot reformasjonen, og dels fordi konfiskasjon av kirkens anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av landsknekter. Martin Luther sendte sin lykkeønskning til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark.

I Norge var den sønnenfjeldske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik 1. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en lutheransk konge av all makt, og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da Grevefeiden endte med total seier for Christian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Christian 3. som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet.

Christian III døde i Koldinghus den 1. januar 1559 og ble begravet i Roskilde Domkirke. Han eldste barn, datteren Anna, ble gift med August I av Sachsen. Barn nr. 2 overtok som konge under navnet Frederik 2. Johan d.y. av Schleswig-Holstein-Sonderburg ble gift med Elizabeth av Braunschweig og Agnes av Anhalt. Han fikk mange etterkommere. Dorothea ble gift med Wilhelm V av Braunschweig-Lüneburg.

Stamtavle