Opprinnelig og moderne betydning
Den opprinnelige betydningen av det norske dannelsesbegrepet henger nøye sammen med vårt avhengighetsforhold til Danmark. 'Dannet' betød i utgangspunktet for en nordmann at han var
fordansket. Dette hang sammen med at all høyere utdannelse foregikk i
København, og at de fines skrift- og talespråk var
dansk. Etterhvert kom dannelsen til å innebære all god
oppførsel, takt og tone, og
kunnskaper som var erhvervet fra universitetene, såkalt klassisk dannelse).
Bildung eller
bildning henger sammen med tanken om at menneskets indre utvikling former et
bilde i menneskets indre, et ideal mennesket skal strebe etter.
Det moderne, helhetlige dannelsesbegrepet står for menneskenes livslange utviklingsprosess, hvor de utvider sine åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og sin personlige og sosiale kompetanse. Ifølge filosofen Ellen Key er dannelsen det vi sitter igjen med etter at vi har glemt det vi har lært. Denne formuleringen kan forstås slik: Den kunnskapen vi har tilegnet oss, blir internalisert på en slik måte at vi ikke lenger trenger å huske den bevisst. Med andre ord: Når vi er små, læres vi opp til å sitte pent ved bordet. Den dagen vi ikke har behov for å tenke på at vi skal sitte pent, men gjør det av selvfølgelig vane, har kunnskapen sunket ned i oss. Den samme prosessen finnes igjen i oppøving av praktiske ferdigheter, som sykling eller dansing. Det er viktig å påpeke at Ellen Key neppe kan ha brukt dannelsesbegrepet slik vi forstår det i Norge. En person som kan sykle, er ikke dermed 'dannet' - så her snakker vi nok om mer 'høytstående' teoretiske kunnskaper, knyttet til etiske leveregler, litteratur, kunst og musikk, altså kultur generelt.
Dannelse og danning
Danning er et ord som forveksles med dannelse. Dette kan komme av at dannelse heter
danning på
nynorsk og at en i riksmålr bruker
dannelse for begge begrepene som i dansk.
Dannelse er kontrollert utvikling av forestillingsverdenen til
menneske, mens
danning er den ukontrollerte utviklingen av menneskers forestillingverden. Ordene har uansett samme rot. En kan også bruke
danne som synonymt med
forme,
skape og
lage. Et bedre ord på nynorsk kunne være
oppseding.
Se også
Eksterne lenker
Iføle Daniel Goeudevert er dannelse „ein aktiver, komplexer und nie abgeschlossener Prozess in dessen glücklichen Verlauf eine selbständige und selbsttätige, problemlösungsfähige und lebenstüchtige Persönlichkeit entstehen kann“.
Litteratur
- Manfred Fuhrmann: Bildung. Europas kulturelle Identität, Stuttgart 2002: Reclam, ISBN 3-15-018182-8
- Heinz-Joachim Heydorn, Studienausgabe: Band 3, Über den Widerspruch von Bildung und Herrschaft, Verlag Büchse der Pandora 2004, ISBN 3-88178-333-4
- Manfred Fuhrmann: Der europäische Bildungskanon des bürgerlichen Zeitalters, Frankfurt/Main, Leipzig 1999: Insel, ISBN 3-458-16978-4
- Georg Bollenbeck, Bildung und Kultur. Glanz und Elend eines deutschen Deutungsmusters, suhrkamp taschenbuch 2570, Frankfurt am Main 1996
- Ernst Peter Fischer: Die andere Bildung. Was man von den Naturwissenschaften wissen sollte. Hamburg 2001 ISBN 3-548-36448-9 (Ullstein-Taschenbuch)
- Schwanitz, Dietrich: Bildung. Frankfurt/Main 1999, ISBN 3-8218-0818-7 (als Taschenbuch ISBN 3-442-15147-3)
Schwanitz' Buch präsentiert, was Bildung nach der obigen Definition gerade nicht ist - eine Ansammlung von Kenntnissen
- Goeudevert, Daniel: Der Horizont hat Flügel. Die Zukunft der Bildung, München 2001, ISBN 3-548-75086-9
- Herwig Blankertz: Bildung im Zeitalter der großen Industrie. Hannover 1969
Eksterne lenker
|
Om 
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 