Drama

Se også Drama (band).

er en av mange offentlige institusjoner som drives for å framføre dramatiske verk. Foran t.h. Nils Aas' statue av Henrik Ibsen. Ibsen regnes blant verdens ledende dramatikere

Drama (fra gresk og betyr handling) er en av de litterære hovedsjangerne.

En dramatisk tekst, eller skuespill er bygd opp hovedsakelig av direkte tale eller replikker knyttet til rollefigurer. En dramatisk tekst kan også inneha indirekte tale eller (i nyere tid) sceneanvisninger som ofte stikkordsmessig beskriver rollefigurene, deres handlinger og omgivelser. Det spesielle med denne tekststrukturen er at den skaper rom for såkalt undertekst, eller tolkning, hos leseren. Det vil si at leseren, eller skuespilleren selv må skape mening, rom og sammenheng rundt de replikkene som står i teksten.

Replikker og sceneanvisninger er ofte samlet i scener som i sin tur er samlet i akter.

Dramatikk, Drama eller skuespill / hørespill kan brukes som sjangerbetegnelse på dramatiske verker, enten de er skrevet for teateroppføring, film, TV eller radioteater. Det finnes også en god del dramatiske tekster som opprinnelig kun var skrevet for lesning, såkalt lesedrama. Eksempler på dette er Henrik Ibsens Peer Gynts og Goethe Faust.

Dramaturgi er læren om, såvel som det praktiske arbeidet med dramatikken. En dramaturgs arbeid består i å analysere dramaene, og å konstruere/finne frem til en undertekst, og spenning og oppbygging av historien som ligger i denne. Termen dramaturgi kan også betegne den spenningsmessige oppbyggingen i annen litteratur.

Dramaets opprinnelse

Dramaet som sjanger oppsto i den greske antikken, sannsynligvis med utgangspunkt i religiøse ritualer og seremonier . Hovedformene som skillte seg ut etter hvert kalt komedie og tragedie. Tragedien startet godt, men endte i hovedpersonenes nederlag eller undergang. Komedien var et humoristisk stykke fullt av overdrivelser. Det fantes også en tredje kategori ved navn «satyrspill». Det var et muntert og uhøytidelig skuespill med handling fra gudelæren. Denne dramaformen falt etterhvert bort.

Dramaturgiske modeller

Aristoteles definerte det klassiske dramaet gjennom verket Poetikken, på basis av de for ham samtidige dramaene. Han var særlig interessert i tragedien. I følge ham (eller tilskrevet ham) skal et klassisk drama bestå av fem akter, og foregå på ett enkelt sted i en begrenset periode uten avbrudd, og beskrive en sammenhengende handling. I Poetikken definerte også Aristoteles inn en struktur, hvor han beskrev en spenningskurve fra heltene introduseres, problemene oppstår og øker frem mot stykkets klimaks, hvor problemene tårner seg opp, helten knekkes eller løser problemene, og avsluttes med en etterklang. Aristoteles introduserte også begrepet katharsis, som skal være en renselsesprosess som publikum gjennomgår i denne prosessen. Dette ble for Aristoteles dramaets misjon. Med mange modifikasjoner har Aristoteles struktur overlevd frem til i dag og kan for eksempel gjenkjennes i de aller fleste Hollywood-filmer.

Det finnes imidlertid flere dramaturgiske modeller. En er den episke modellen, hvor det for eksempel kan være er en forteller til stede på scenen som henvender seg direkte til publikum, og hvor handlingen kan presenteres etter en fortellerstruktur som ikke er avhengig av å holde seg til tid og sted. Den som perfeksjonerte denne typen struktur er den tyske dramatikeren Berthold Brecht. Ett annet navn for den episke dramaturgien er meta-dramaturgi, fordi denne formen gir dramaet mulighet til å kommentere seg selv.

I den postmoderne dramatikken er disse modellene på vei til å gå i oppløsning, og handlingen/flere handlinger blir nå presentert i en rekkefølge som kan fremstå kaotisk og uten sammenheng. Innen filmverdenen er for eksempel David Lynch en representant for en slik mer uavhengig dramaturgi.

Dramatiske Sjangre

Dramatikk kan kategoriseres på følgende måter:

Etter lengde:

• Monologen er en tekst som framføres alene på scenen.
• Sketsjen er en kort komisk fremførelse på scene, film eller teater. Vanlig lengde er mellom ett og ti minutter.
• Enakteren er et kort skuespill hvor handlingen kun foregår i løpet av èn akt . Ett eksempel er Den Skallede Sangerinnen av Eugène Ionesco.
• Femakteren er et stykke hvor handlingen foregår over fem akter. Ett eksempel er Kong Oidipus av Sofokles

Etter manuset/teksten:

• Tragedien er en teatersjanger som har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke. Tragedier framstiller tradisjonelt menneskers overmot (hybris), og hvordan dette kan føre til forferdelse. Tragedien oppsto i Hellas i antikken.
• Komedie er et lystig skuespill eller med en lykkelig slutt. Komedien framstiller tradisjonelt menneskelige svakheter ved bruk av humor. Komedien oppsto i Hellas i antikken.
• Absurd teater er en teatersjanger hvor den dramatiske utviklingen mangler. Det absurde teateret ser menneskene som forvirra, hjelpesløst og fremmed. Dermed blir handlingene og orda deres irrasjonelle, umotiverte og meningsløse – absurde.

Litteratur om dramaet

• Aristoteles: Poetikken

• Svein Gladsø; Ellen K. Gjervan; Lise Hovik: (2005) Dramaturgi. Universitesforlaget.