Duna stammer fra brystpartiet hos fuglen, og brukes av fuglene som fōring og varmeisolering i reiret under ruging og mens ungene er fjærløse. Den er lett og har stor evne til å danne masse med stort luftinnhold. Duna har fra gammelt vært regnet som det aller fineste fyll i dyner, som ble lette og varmeisolerende samtidig.
Dunsanking har vært vanlig som attåtnæring langs kysten. Man tok bare noe dun fra hvert reir, slik at de nyklekkede ungene ikke skulle få problemer.
Etter at ærfuglen ble fredet, ble dunsanking forbudt, med få unntak.
