Emile Durkheim

Biografi

Émile Durkheim ble født i byen Épinal i departementet Vosges og kom fra en jødisk familie der både hans far og bestefar hadde vært rabbinere. Durkheim selv førte et fullstendig sekulært liv og i flere av arbeidene sine forsøkte han å vise at religiøse fenomener kommer av sosiale forhold.

Durkheim ble elev ved École normale supérieure i Paris etter gymnaset (lycée) og i 1882 tok han høyere lærereksamen (agrégation) i filosofi. Han ble professor med ansvar for undervisning i samfunnsvitenskap og pedagogikk ved Universitetet i Bourdeaux fra 1887 og ved Sorbonne i Paris fra 1902. Han måtte vente til 1912 før undervisningen hans også offisielt omfattet sosiologi. Durkheim ville tone ned at mye av arbeidet hans omfattet pedagogikk og forelesingene hans i dette faget ble først utgitt etter hans død. Pedagogikkurset var det eneste ved Sorbonne som var obligatorisk for alle og Durkheims idéer fikk således mye å si for kommende lærere i gymnas og i høyere utdanning.

I 1896 startet han tidsskriftet L'Année Sociologique og samlet rundt seg en gruppe forskere som i ettertid har blitt kalt «Annéeskolen» i fransk sosiologi.

Durkheims sosiologi

Det sosiale faktum

Durkheim søkte å lage en vitenskap for den sosiale orden ved å studere denne som «... måter å handle på, å tenke og føle på, som er utenfor individet og som er gitt en ytre tvingende makt (pouvoir) og som i kraft av denne påtvinger seg individet» (oversatt fra s. 5 i Les règles de la méthode sociologique fra 1950). For Durkheim var det avgjørende at en skulle studere det sosiale fra en utside - som ting.

I boken Det religiøse livets elementære former framstiller Durkheim dette litt annerledes. Det sosiale framstår her som et kollektivt ideal: «Et samfunn kan verken skapes eller gjenskapes uten, på samme tid, skape et ideal» (oversatt fra s.603, ISBN 2-13-039037-4). Dette tar form av en kollektiv bevissthet skapt gjennom en syntese av de enkelte bevissthetene, men denne syntesen har en særegen eksistens. En kan ikke gå fra de enkelte bevissthetene til den kollektive bevisstheten. Tvert om vil de enkelte bevissthetene ofte bare ytre seg som varianter av den kollektive bevisstheten.

Solidaritet

Durkheim er også kjent for analysene sine av det sosiale i form av solidaritet. I boka Om den sosiale arbeidsdelingen skiller han mellom en mekanisk og en organisk solidaritet. Solidariteten i de før-industrielle bondesamfunnene er knyttet til at alle er like. Den enkelte blir holdt på plass av en streng felles bevissthet og denne bevisstheten ytrer seg, blant annet, gjennom straffelovgivningen: Enkle regler som gjelder for alle. Denne mekaniske solidariteten blir utfordret gjennom den gradvise utviklingen av ei arbeidsdeling som følge av industrialisering og utvikling av kapitalisme. Gjennom arbeidsdelinge blir individene ulike - de får en individualitet. Durkheim mente arbeidsdelingen legger grunnlaget for en organisk solidaritet gjennom at de ulike samfunnsmedlemene er avhengige av hverandres arbeid. I lovgivningen ytrer dette seg ved framveksten av kontraktsrett og erstatningsrett - regler som nettopp anerkjenner partenes ulike plikter. Mens strafferetten er repressiv og stiller alle likt, så er rettsreglene for den organiske solidariteten restitutive. Foremålet med dem er å gjenopprette forholdene mellom borgerne slik at samfunnet kan fungere normalt. Lovgivingen er bare en av mange måter solidariteten som moralsk orden framtrer.

Denne teorien, som skulle forklare hvorfor menneskene både er mer individualistiske og samtidig mer kollektive, står i sterk kontrast til det Durkheim oppfattet som situasjonen i hans samtid. Den organiske solidariteten hadde på det tidspunktet ikke blitt tilstrekkeleg realisert. I stedet for å se at samfunnsmedlemmene var gjensidig avhengige av hverandre, så var forholdene mellom individene og grupper prega av snevre egeninteresser. Et resultat av dette var økonomiske kriser, politisk ustabilitet og streiker. Samfunnet var preget av det Durkheim kalte anomi (lovløshet).

Virkninger av Durkheim

Innvirkningen til Durkheim både på sosiologiens utvikling og for fransk samfunnsliv har vært omfattende. Mange senere samfunnsforskere har bygget på arbeidene hans. Ikke minst gjelder dette funksjonalismen som retning innen sosiologien. Noen av de mest kjente videreutviklingene i dag er Talcott Parsonss og hans sosiale systemteori og Pierre Bourdieu teori om sosiale felt.

I sin eigen samtid var synspunktene til Durkheim og elevene hans svært omstridt blant andre samfunnsforskere som kritiserte ham for å legge for myke vekt på det kollektive nivået. I stede mente en at individene burde være startpunktet for alle samfunnsvitenskapelige analyser. Gabriel Tarde var en av de fremste kritikerne til Durkheim. Tarde og Durkheim var imidelertid enige om mange utgangspunkt, bl.a at kriminalitet er et resultat av hvordan samfunnet er organisert.

Boken Om den sosiale arbeidsdelingen hadde en omfattende politisk effekt i Frankrike i årene etter at den kom ut. Den ble tolket som et vitenskapelig grunnlag for solidarismen som var en viktig radikal politisk retning på 1890-talet og hadde politikeren Léon Bourgeois som fremste leder. Denne perioden var preget av store streikebevegelser, den opprivende Dreyfus-affæren og konflikt mellom republikken og den katolske kirke. Denne konflikten førte til i skille mellom stat og kirke i 1905. De radikale som styrte staten i denne perioden, såg solidaritet som et nytt sekulært grunnlag for republikken. Den usikre situasjonen til republikken ville finne en løsning i den organiske solidariteten og den primære oppgaven til staten ble fra denne perioden å fremme denne sosiale samfølelsen.

Av og om Durkheim

Sentrale bøker av Durkheim

De la division du travail social (Om den sosiale arbeidsdelingen) (1893)

Les règles de la méthode sociologique (Sosiologiens metoderegler) (1894)

Le suicide (Selvmordet) (1897)

Les formes élémentaires de la vie religieuse (Det religiøse livets elementære former) (1912).

Bøker av Durkheim på skandinaviske språk

Selvmordet ISBN 82-05-20191-9

Den sociologiske metode (dansk) ISBN 87-557-0253-8

Om den sociale arbejdsdeling (dansk) ISBN 87-412-2753-0

Bøker om Durkheim

Emile Durkheims samfunnslære av Dag Østerberg ISBN 82-530-1254-3

Émile Durkheim. His life and work av Steven Lukes ISBN 0-14-017220-3