Tidlig historie
Hoxha ble født i byen Gjirokastra, som ligger bare 30 km nordvest fra grensen mot
Hellas. Hans far var en muslimsk landeier og solgte klær. Han bodde i store perioder i utlandet og reiste mye i
Europa og
USA.
Hans mor var hjemmeværende. Hoxhas største innflytelse i barndommen var hans onkel, Hysen Hoxha, som var en militant forkjemper for frigjøringen av Albania fra Det osmanske rike.
Albania fikk sin frigjøring da Hoxha var fire år gammel, etter
den første balkankrigen. Han fullførte
barneskole og
ungdomsskole i hjembyen sin, og da han var seksten år gammel, ble han medlem og sekretær for studentrådet i Gjirokastra. Studentrådet hadde en gjennomgående opprørsk demokratisk ånd og Hoxha ledet protesten mot regjeringen etter de la ned rådet etter bare ett år. Etter dette forlot han Gjirokastra til fordel for
Korçë der han fortsatte sine studier i
fransk språk og
historie. Det er trodd at han etablerte mange av sine politiske ideer i løpet av denne perioden og han skal ha vært veldig fascinert av
den franske og
den russiske revolusjon. Han avsluttet grunnskolen i 1930 og mottok
statsstipend for å studere ved universitetet i
Montpellier. Der studerte han
naturvitenskap og deltok på møter arrangert av
Parti communiste français. Han sluttet allerede etter ett år og flyttet til Paris der han tok
filosofi ved
Sorbonne. Under sin tid i den franske hovedstaden skrev han flere artikler for den kommunistiske avisen L'Humanité om situasjonen i Albania. Artiklene ble senere en medvirkende årsak til at han ikke mottok videre stipend etter november 1933.
Førpolitisk historie
Etter han sluttet med studiene reiste han til Beliga og
Brussel der han jobbet i to år på det albanske
konsulatet. Under denne perioden studerte han også
jus. Da hans kommunistiske synspunkter kom frem ble han tvunget til å slutte og flyttet i 1936.
Etter et kort opphold i hjembyen fikk han jobb ved hans tidligere skole i Korçë som fransk lærer. Etter
Italia invaderte Albania 7. april 1939 og Kong Zog forlot landet. Alle arbeidere ble tvunget til å melde seg inn det nyopprettede fascistforretning partiet, men Hoxha nektet og ble derfor oppsagt fra sin jobb på skolen. Han flyttet til Tirana og åpnet en
tobakk. Derfra drev han også en kommunistisk undergrunnsbevegelse.
Da hans aktiviteter ble oppdaget i 1941 ble butikken stengt og Hoxha måtte flykte. Senere samme år i november mottok han hjelp fra de
jugoslaviske partisanerene og startet arbeidet med å bygge opp en motstandsstyrke, Nasjonal frigjøringshær, og etablerte Det albanske kommunistpartiet, som i 1948 endret navnet til Det albanske arbeiderpartiet
Partia e Punës e Shqipërisë, PPSh. Nasjonal frigjøringshær tok makten i Albania
28. november eller
29. november 1944 og de tyske styrkene forlot Albania. Etter de tyske styrkene forlot Albania støttet Hoxha og flere albanske partisanere sine jugoslaviske medfeller i kampen mot tyskerene i Jugoslavia og bidro der sammen med Den røde armè til å presse ut de siste tyske styrkene.

Molotov
og Hoxha]]
Veien til makten
23. oktober 1944 ble Hoxha offisielt statsminister i Albania. På dette tidspunktet var forventet levealder i Albania 40 år og analfabetismen ble anslått til å være 80 - 85%. Han innførte et sterkt kommunistisk styre og skapte en fellesskapsånd om landbruket, samt innførte en rekke reformer. Det ble også jobbet sterkt med å industralisere landet og det ble innført strømlevering til de landlige områdene som tidligere hadde vært uten strøm. Det ble kjørt kampanjer for å fremme albansk kultur og utdanningstilbudet ble utviklet for å få bukt med analfabetismen. Alle skoler ble satt under ledelse av staten og alle som var mellom 12 og 40 år ble tvunget til å gå på skolen. Helsevesenet ble også utviklet for å forbedre helsen til folket og for å forebygge epedemier.
Referanser