Epikur

Epikur (Epikuros eller 'Eπίκουρος på gresk) (født ca. 342 f.Kr på Samos, død ca. 271 f.Kr var en filosof fra antikkens Hellas og grunnlegger av epikureismen, en lære i hellenistisk filosofi som var populær i mer enn 600 år. Av hans mer enn 300 skriftlige verk finnes kun få fragmenter og brev i dag; det meste av kunnskapen om epikuresimen er kjent fra senere skrifter.

For Epikur var filosofiens formål å oppnå et lykkelig, rolig liv kjennetegnet av fraværet av smerte og dødsfrykt, en liv uten avhengighet av andre, dog omgitt av venner. Velbehag og smerte er det som skiller mellom godt og ondt, døden er slutten både på kroppen og sjelen, og gudene straffer eller belønner ikke menneskene. Universet er evig og infinitt, og alle hendelser kan føres tilbake til bevegelser i atomer i tomt rom.

Epikurs lære har ofte blitt tatt til inntekt for hemningsløs forfølgelse av ens lyster (hedonisme); han talte derimot stadig for avholdenhet og måtehold med tanke på fysiske begjær.

Som gutt studerte han filosofi, særlig Platons lære, i Athen i fire år under en Pamfilius. 18 år gammel reiste han til Aten for å avtjene to års militærtjeneste. Etter Alexander den stores død utviste Perdiccas alle atenere fra Samos til Kolophon. Etter endt militærtjeneste reiste Epikur til sin familie der. Der studerte han under Nausifanes, som særlig underviste i Demokrits lære. I 311 f.Kr og 310 f.Kr underviste han i Mytilene, men skapte konflikt og ble tvunget til å reise derfra.Da grunnla han en skole i Lampsacus, før han i 306 f.Kr dro tilbake til Aten. Der grunnla han en skole som gikk under navnet Hagen, fordi det ble undervist i en hage, omtrent midt mellom Stoa og Akademiet. Epikur giftet seg aldri. han døde 72 år gammel i 270 f.Kr.

Epikur skal ha hevdet han var 'selvlært'. Han avviste andre filosofer som forvirrede. Han hentet allikevel mye fra andre filosofer, særlig Demokrit og hans atomlære.

Han skrev; 'Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du' La grunnlaget for en etisk materialisme som gikk ut på å oppnå mest mulig nytelse og å unngå alle former for ulyst. Epikur mente også at mennesker er lykkelige når de ikke kjenner smerte og uro.

Sitat: 'Når vi sier at glede er målet, mener vi ikke de utsvevende gleder og de man finner i nytelsen... men frihet fra smerte i kroppen og uro i sinnet.' /brev til menaeceus