Ernæring

Definisjon

Ernæring eller ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom kosthold og helse, og omhandler næringsstoffenes stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen.

Ernæringsbegrepet omfatter:

• Kunnskap om matinntak og matvarenes sammensetning og næringsverdi
• Egenskaper ved energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein)
• Egenskaper ved ikke-energigivende næringsstoffer (vitaminer, mineraler, kostfiber, vann)
• Stoffskifte – næringsstoffenes opptak, omsetning og lagring i kroppen
• Fysiologi – næringsstoffenes funksjon i kroppen
• Næringsbehov ved ulike tilstander (bl.a. vekst, graviditet, amming, underernæring, overvekt, ulike sykdomstilstander etc.)

Kosthold versus Ernæring

Kosthold er fellesbetegnelsen for den tilberedte mat og drikke et individ inntar. Diett er en tidsbegrenset endring i kostholdet som enten medfører at man for en kortere eller lenger periode tar bort eller legger til mat og drikke som anses som ugunstig eller gunstig i forhold til livs- og helsesituasjonen. En endring i kostholdet som er av permanent karakter vil normalt ikke omtales som diett, men som en kostholdsendring/livsstilsendring. Diett benyttes i enkelte anledninger synonymt med kosthold.

Ernæring kan bety flere ting. Ernæring i betydning ernæringsverdier brukes ofte om næringsinnholdet i mat eller drikke, mens ernæring i betydning næringsopptak brukes om den delen av kosten som faktisk tas opp i kroppen. Ernæring er derfor avhengig av både den næringen som er tilstede i kostholdet og hvordan denne næringen tas opp i kroppen. Ernæring er en del av det større samlebegrepet stoffskiftet, som er alle de prosesser i kroppen som omformer næringsstoffer til substanser som kroppen utnytte eller kan utnytte ved behov.

Næringsstoffene kan forstås gjennom begrepene energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer ellermakronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffene er protein, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og en mengde andre næringsstoffer som finnes i små eller svært små konsentrasjoner i hver enkelt matvare.

Over tid vil sammensetningen av kostholdet/dietten preges av å ha en fordeling på ulike næringsgrupper, og man kan da kategorisere kosten som fet, fiber-rik, salt-fattig, sett i forhold til en gitt norm. Den norm som brukes, avhenger av hva individet er opptatt av, og er ofte relatert til yrke, sykdom eller sosiale normer. Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler varierte sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett.

Artikkelen er under opprydding av Ernæringsanalytikeren. Arbeidet vil fortsette.

Fornuftig kosthold

Generelt sett, vil riktig kosthold (i forhold til normen) og ernæring være grunnlaget for god helse og trivsel. Inntak av variert og komplett sammensatt kost i hele vår levetid er avgjørende for vår helse og velvære. Kostholdet bør bestå av tilstrekkelig med proteiner, fett og karbohydrater i riktig forhold og mengde ut fra alder, aktivitetsnivå, helsetilstand og kjønn. Overfølsomhet overfor enkelte næringsemners bestanddeler kan gi allergiske reaksjoner og sykdom.

Ernæringspolitikk

Nasjonalt sett er det viktig at befolkningen opprettholder et nasjonaløkonomisk effektivt kosthold, slik at man unngår de kostnader som er forbundet med sykdom. Nasjonalt råd for ernæring (under Sosial- og helsedirektoratet) er en pådriver overfor myndigheter, matvareindustri og forbrukere for å sikre et helsemessig gunstig kosthold i befolkningen. Slike institusjoner er under press fra industri og diverse offentlige instanser som ønsker innpass med sine produkter og hovedformål. Som eksempel kan nevnes at Landbruksdepartementet og andre representanter for bonde- og gårdsbruksindustrien kan ha utvist press for å få økt andelen melk og osteprodukt som foreslås i menigmanns diett. Melkefettet har den senere tid vært omdiskutert og foreslått redusert.

Utdanningstilbud innen ernæring i Norge

• Universitetet i Oslo - bachelor- og masterprogram i generell og klinisk ernæring
• Høgskolen i Akershus – bachelorprogram i samfunnsernæring
• Universitetet i Bergen - masterprogram i human ernæring
• Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning - masterprogram i ernæring (med vekt på fisk og sjømat)
• Atlantis Medisinske Høgskole - høgskolekandidat i ernæring (2-årig)
• Høgskolen i Akershus – masterprogram i ernæring, helse- og miljøfag
• Universitetet for Miljø- og Biovitenskap – bachelor og master i matvitenskap
• Utdanning i Sverige - nutritionist/dietist/näringsfysiolog