Fastmerke

Et fastmerke, trigonometrisk punkt, er et varig merket punkt i marken som er innmålt med landmålingsinstrumenter for bruk ved kartverdierkonstruksjoner og til landmålingsoppdrag. Til punktet er det knyttet koordinat (X, Y, H - eller N. Ø, H) i et koordinatsystem.

Fastmerkene var tidligere markerte punkter eller varder på bakken som kunne ses og avfotograferes fra fly (trigpunkt). I dag er ikke dette nødvendig siden GPS kan gi posisjonen like nøyaktig. Tårn, kirkespir og andre markerte punkter i landskapet brukes likevel som referanse.

I Norge har vi siden 1950- 1960-tallet hatt et overordnet fastmerkenett (triangelpunkter) som Statens kartverkne har ansvar for. Dette nettet har så de enkelte kommune fortettet med et nett av polygonpunkter. Nettet er opprinnelig beregnet i NGO1948-koordinatsystem, men dette koordinatsystemet er i ferd med å bli erstattet av EUREF89. Høydegrunnlaget i fastmerkenettet er normalt NN1954.

Det er merket og målt ca. 2 millioner fastmerker i Norge.

Utplassering av fastmerker er hjemlet i «Lov om anbringelse av signaler og merker for målearbeider» (Signalloven) av 9. juli 1923.

Globale registre

Offentlige byråer som plasserer ut og vedlikeholder registre over fastmerker:

• Frankrike
  • Institut Géographique National (IGN on Wiki FR )
• Japan
  • Geographical Survey Institute (GSI)
• Storbritannia
  • The Ordnance Survey
• USA
  • National Geodetic Survey (NGS; formerly U.S. Coast & Geodetic Survey)
  • United States Geological Survey (USGS)
• New Zealand
  • Land Information New Zealand ]

Se også

• Benchmarking—en rekreasjonsaktivitet der deltagerne søker fastmerker ved hjelp av en håndholdt GPS.
• Geoide

Eksterne lenker

• Signalloven
• Koordinatliste over fastmerker i Grimstad (EXCEL)
• http://www.bev.gv.at/fr_1.html - Datenbanken BEV Wien

Litteratur

• H.Kahmen, Vermessungskunde. De Gruyter-Lehrbuch, Berlin 1997 (19.Aufl. 732p.)
• W.Torge, Geodäsie. De Gruyter-Lehrbuch, Berlin 2003 (2.Aufl., 370 p.)