Utseende
Disse vepsene er som regel små, mellom 1 og 3
millimeter. Det er ofte stor forskjell mellom kjønnene. Hos flere av artene er hannene vingeløse.
Levevis
Forskjellige plantearter i fikenslekten er knyttet til forskjellige arter av fikenveps, slik at én planteart gjerne har bare én enkelt fikenvepseart til å bestøve seg.
Til de mest kjente hører artene i slekten Blastophaga, som bestøver flere av de spiselige fikenartene. Man visste om dette allerede i oldtiden. De legger sine egg og klekkes ut i de ville geitefikenplantene. Bestøvningen av fiken skjer ved at fikenvepsen kryper inn et lite hull i fikenen. Innvendig i fikenen er full av hunnblomster og når vepsen legger noen egg, bestøves blomstene. Ikke lenge etter eggleggingen dør vepsen.
Larvene klekkes etter en tid og utvikles i blomstene eller i små galler.
Hanner er ofte vingeløse og klekkes først. De parer seg med hunnvepsene mens de ennå er i puppestadiet, ved at de biter hull i gallen der hunnen ligger. Når hunnen forlater puppen får hun med seg blomsterstøv fra hannblomster.
Hvis de oppsøker trær som frembringer spiselige fiken, vil de ikke få lagt egg og dør uten å ha lagt eggene.
Utbredelse
Fikenveps fins i flere områder i tropene. I
Afrika har man i de senere tiår forsket mye på deres levevis og deres
symbiose med planter.
Systematisk inndeling / europeiske arter
- orden årevinger (Hymenoptera)
- stilkvepser (Apocrita)
- overfamilie chalcidider (Chalcidoidea)
- familie fikenvepser (Agaonidae)
- delgruppe Agaoninae
- Blastophaga psenes (Linnaeus 1758)
- Eupristina verticillata Waterston 1921
- delgruppe Epichrysomallinae
- Josephiella microcarpae Beardsley & Rasplus 2001
- Odontofroggatia galili Wiebes 1980
- delgruppe Sycoryctinae
- Philotrypesis caricae (Linnaeus 1762)
Kilder
Eksterne lenker
Agaonidae
)
