Fjernsynets historie
TV ble ikke funnet opp av en person men av mange forskere som jobbet innen flere felt. Sporene etter TVen opprinnelse kan taes tilbake så langt som til oppdagelsen av fotografiet. All praktiske Tvsystemer er sentrerte rundt det å scanne et bilde for så å sende det og reversere scannprosessen. Den siste enheten, TVen, lager en illusjon av det som er blitt scannnet.
Elektromagnetiske teknikker ble oppfunnet fra 1900 til 1920 tallet. John Logie Baird gav verden den første demonstrasjonen av et TV-system som overførte levende bilder i gråtoner 26. januar 1926 i sitt laboratorium og bygde et komplett eksperimentelt system for kringkasting av TV-signaler. Han demonstrerte også det første farge-TV-systemet.
Komplette TV-systemer baserte seg på oppfinnelsene av Philo Taylor Farnsworth, Vladimir Zworykin og andre som laget et passende system for massedistribuering av levende bilder. Philo Taylor Farnsworth gav verdens første offentlige demonstrasjon av et helelektronisk TV-system 25. august 1934.
Regelmessige TV-sendinger ble startet i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Sovjetunionen før andre verdenskrig. Det første TV-systemet med vanlig oppløsningsstandard (240 linjer eller mer) ble laget i England i 1936. Regelmessige sendinger startet i USA i 1946, og det ble vanlig blant amerikanere rundt 1950.
Fjernsyn ble straks populært og mange land omfavnet den nye teknologien.
Tidslinje – verden og Norge
Teknikk
Elementer i fjernsyn
De enkelte elmentene i et TV-system er:
- En bildekilde
- En lydkilde
- En sender som sender tv-signal (video og lyd) over et distribusjonsnett
- En mottaker som tar i mot lyd og bilde og eventuelt avkoder dette
- En skjerm som kan vise bilde
- En lydenhet som forandrer elektriske signaler til lydbølger
Lyd
Lydkilden er en
mikrofon og avspilles gjennom en
høyttaler. Det finnes en rekke måter å spille den av avhengig av teknikk eller opptaksmåte.
Bilde
Bildekilden taes opp gjennom et videokamera og avspilles gjennom en
skjerm.
LCD
Liquid crystal display (LCD) (norsk: flytende-krystall-skjerm) er en tynn, flat skjerm bestående av et panel oppstilt foran en lyskilde eller reflektor. LCD-skjermer uten baklys forbruker lite elektrisk effekt, og egner seg godt i batteridrevne elektroniske enheter. Med baklys bruker de mindre strøm enn det tradisjonelle bilderøret. Uforsiktig behandling kan lett føre til at enkeltpiksler blir ødelagt, og disse kalles døde piksler.
Bilderør
Her dannes bildet ved at en kontinuerlig stråle av elektroner, som skapes og styres i «traktens» smale ende, «sveiper» frem og tilbake over skjermen. Skjermens innside er belagt med et stoff som lyser opp når det elektronstrålen treffer. Ved å variere strålens intensitet, skapes mørke og lyse partier forskjellige steder i bildefeltet.
Plasmaskjerm
En plasmaskjerm er en skjerm der hver piksel består av 3 små lysrør; et rødt, et grønt og et blått. Plasmaskjermer har ingenting å gjøre med LCD-skjermer, selv om begge er flatskjermer. Plasmaskjermen har fått navnet sitt fra lysrørets virkemåte: den ioniserte strømførende gassen i et lysrør kalles nemlig et plasma.
OLED
OLED, eller organisk lysdiode, er en variant av lysdioder der det øverste laget er organisk, altså en karbonforbindelse. Organiske lysdioder kan produseres billig som en slags flat film, noe som gjør dem særs godt egnet til bruk i skjermer. Vanlige lysdioder kan også brukes i skjermer, men bare i ekstremt store skjermer, for eksempel på sportsarenaer. Et piksel av en OLED-skjerm består av tre organiske lysdioder, en rød, en grønn og en blå, eventuelt bare en farge.
Distribusjonsmåter
Bakkenett
Utdypende artikler: digitalt og analogt bakkenett
Et bakkenett for fjernsyn kringkaster signaler fra antenner plassert på fjelltopper, i høye master og i andre hensiktsmessige posisjoner. Mens et anlogt nett har begrenset kapasitet og i tillegg til fjernsynskanaler bare overfører tekst-tv, kan digitalt nett overføre tilleggsinnhold som radiokanaler, elektronisk programguide og «supertekst-TV» med tekst, lyd og bilde.
Kabel-TV
Kabel-TV er en betegnelse på TV-signaler over en kabel i bakken. Dette kan gjerne være en koaksialkabel laget av kobber. Signalet kan distribueres i både analog og digital form over kabel-TV.
IPTV
Internet Protocol Television - IPTV - er et system hvor man sender og mottar TV over Internett. Dette krever stor båndbredde og man trenger derfor IP-basert bredbånd for å få tjenesten. For å unngå forsinkelser og uklart bilde/lyd, bør gjerne båndbredden være minst 15-20 Mbit inn. Siden man sender over Internett er sendingene 100 % digitale, og IPTV er derfor digital-TV.
Satellitt-TV
Satellitt tv er analoge eller digitale TV-sendinger over en kommunikasjonssatellitt som mottas med en parabolantenne sammen med en mottakerboks.
Standarder
SECAM
}}
Det finnes tre fargekodesystem brukt i det tradisjonelle TV-kringkastningsystemer i store deler av verden. I Norge bruker vi PAL.
Innhold
TV-kanalenes innhold deles opp i segmenter, ofte kalt programmer. Ofte er disse programmene serier med lik form, figur og estetikk, men med nytt innhold.
Kommersielle kanaler har segmenter med TV-reklamer mellom programmene. Dette kalles TV-reklame og er for mange kanaler en viktig del av finanisieringen.
TV-programmer
Se utdypende artikkel om TV-programmer
Hovedsakelig kan man dele TV-programmer i re: Informasjon, underholdning og faksjon.
Informasjon
Informasjonsprogrammer dekker i praksis ulike opplysnigsorienterte stofftyper. Begrepet er upresist men brukes for å understreke at det er fakta. Nyhetsprogrammer er grunnfundamentet i informasjonsstoffet.
Underholdning
Underholdning har to hovedbetydninger: forsørge, støtte og underholde, muntre, more. Den danske medieforskeren Michael Bruun Andersen finner to grunnformer for underholdning i media: tribuneunderholdning og narrativ underholdning.
Amerikansk tv lånte i starten former fra eldre medium som radio og utviklet fire fire rendyrket underholdningsjangre. Av disse har det kommet nye typer gjennom hybirdisering mellom sjangrene innen underholdning og informasjon.
Tribuneunderholdning:
Narrativ underholdning:
Faksjon
Faksjon er en blanding av fakta og fiksjon. I 1997 laget NRK en en dramatisering av Kunt Hamsuns liv. En serie i seks episoder. Selv om programmet ikke tok utgangspunkt i virkelige hendelser ble de rekonstruerte. Sjangeren kan ha to innfallsvinkler: fakta som ble reopplevd og fiksjon som bruker fakta som utgangspunkt for en setting.
TV-reklame
Se utdypende artikkel om TV-reklame
TV-reklame er reklame produsert spesielt for TV-mediet. Med det kan man mene all for betalt tv. Dette kan være i 3 former for tv-reklame. For mange kommersielle TV-kanaler er reklame den viktigste inntektskilden.
Sosiale aspekter
Det er mange sosiale aspekter ved TV. TV tittingen har forandret verden. Med TV-en inntog gikk vi inn i et mediesamfunn hvor verden blir knyttet sammen av bilder og medieuttrykk.
Påståtte farer
Parallelt med utviklingen av TVens utvikling og påvirkningen i familier og menneskers liv. setter et økende antall forskere, foreldre og andre om det ukritiserte aksepten av mediet. For eksempel var Sverige det første landet som forbød all reklame rettet mot barn i 1991.
Flere bøker og rapporter har rapportert av TVen kan ha skyld i økt vold blant seere. I et nylig studie (Februar, 2006) publisert i The journal Media Psychology, volume 8, nummer 1, side 25-37, demonstrerte forskerne at hjerneaktiviteten rundt områder som kan knyttes til økt hjerteslag aktivering av flight sensor i hjernen.
En langtidstudie i New Zealand med 1000 involverte mennesker demonstrerte at 'fjernsynstitting i barndommen kan knyttes opp med dårlig skolering. Med andre ord ble barna som tittet TV mindre skikket til å fullføre skole og universitet.
Se også
Tv
Télévision
Televisio
TV
)
)
