Fønikia

) og Libanon. De fønikiske handelsrutene gikk fra havnebyene Sidon, Byblos og Tyr og brakte varer og fønikisk kultur til Kypros, Kreta, Kartago og andre steder ved Middelhavet.

var hovedgreinene i det kanaanesiske alfabet, som igjen var én av fire hovedgreiner av det nordsemittiske alfabetet som utviklet seg i middelhavsområdet omkring år 1000 f.Kr.
N=Nummer- eller tallverdi, P=Fønikiske skrifttegn, H=Hebraiske skrifttegn]] Fønikia var en sivilisasjon i antikken i et område nord i det gamle Kanaan, et kystområde i deler av det som i dag er Libanon og Syria, mellom Libanonfjellene og Middelhavet. Fønikia var en maritim handelskultur som spredte seg rundt om i Middelhavet i det første årtusenet før Kristi fødsel. Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv Kananene, mens navnet Fønikia er dannet av det greske Føniki - Φοινίκη, « det røde folk», etter ordet foinos som betyr «rød», fordi fargestoffet purpur og karmosinrød ble produsert der.

Fønikerne, mest sannsynlig et semittisk folk, snakket det føniske språk, senere kalt puniskske, siden det latin ordet for «lilla» var puniceus. I tillegg til de mange inskripsjonene, skrev fønikerne mange bøker som siden har gått tapt. De puniske koloniene i Nord-Afrika ble en kilde til kunnskap om fønikerne. Augustin, kunne et snev punisk, og brukte det av og til til å forklare hebraiske ord. Navnet til hans mor, Monica, er sagt å være av punisk opprinnelse. Fønikerene var også de første som begynte å bruke vårt alfabetiske system, de fant ut at det var lettest å bruke lyder til ord bare ved å sette de i forskjellig rekkefølge og lengde. Dette har siden da blitt overtatt av grekerene og har blitt modernisert mye etter den tid.

Fønikerne lagde byen Karthago som etter hvert ville bli en stormakt og erobre alle koloniene til fønikerne i det vestlige middelhavet. Byen ville senere bli ødelagt av romerne.