Historikk og retninger
Historikeren og biografen
Diogenes Laërtius skriver
- Filosofien oppstod av to kilder – Anaximander på den ene side og Pythagoras på den andre. Den første var lærling av Thales; den andre fikk undervisning av Pherecydes.
Den ene skolen ble kalt jonisk og den andre den italienske.
Diogenes forteller også at før Pythagoras fant opp termen filosofi (gr.
philosophia) så ble den kalt visdom (
sophia) og de som utøvde den ble vismenn (
sophoi). De var utrustet med stor dømmekraft og nøyaktighet.
Tradisjonelt deles førsokratikerne inn i fem skoler/retninger og noen enkeltfilosofer. De dannet ikke skoler i den forstand at de delte samme lære, men deres lære har sterke likhetstrekk.
De miletiske / joniske tenkere
Thales (624 - 547 f Kr),
Anaximander (ca 610 – ca 546 f Kr),
Anaximenes (? – ca 528 f Kr) og
Heraklit (540 – 480 f Kr).
Pythagoreerne
Pythagoras (ca 580 - ca 500 f Kr)),
Archytas (428 – 347 f Kr)), Philolaus (ca 480 – ca 405 f Kr) og Hicetas (ca 400 – ca 335 f Kr).
Eleatene
Xenofanes (ca. 580 – ca. 478 f. Kr),
Parmenides (515 – 450 f. Kr), Melissos (500-tallet f. Kr), Hippasus (ca. 500 – ? f. Kr),
Empedokles (ca. 492 – 432 f. Kr) og
Zenon fra Elea (ca. 490 - ca. 430 f. Kr)
Atomistene
Leukippos (ca 475 - ? f Kr) og
Demokrit (ca 460 – ca 375 f Kr).
Sofistene
Gorgias (483 – 374 f Kr),
Protagoras (481 – 411 f Kr), Prodicus (ca 465/450 - ? f Kr),
Hippias (500-tallet f Kr)
Andre
Pherecydes (600-tallet f Kr),
Anaxagoras (ca 500 – 428 f Kr)
Filosofi
Den førsokratiske filosofene står på overgangen mellom mytologiske og filosofiske forklaringer på fenomener rundt dem. Denne overgangen beskrives ofte som en overgang fra
mythos til
logos. Førsokratikerne fremsatte en rekke teorier og forklaringer og var på ingen måte enige. Det som samlet dem var spørsmål som:
- Hva er alle tings opprinnelse?
- Hva er det faktisk laget av?
- Hvordan forklarer vi mangfoldet av ting?
- Hvorfor er vi i stand til å beskrive dem med en enhetlig matematikk?
Søken etter opprinnelsen er søken etter selve urstoffet (gr
arché, et ord som vi finnes først hos
Anaximander) og muligheten for å finne noe uforanderlig og bestående bak all forandring.
Det er ikke uvanlig å trekke frem hva den enkelte førsokratiske filosof finner som urstoff, og det kan fremstilles som i denne tabellen.
Fortellingen om urstoffet
| Filosof
| År
| Urstoff
|
| Thales
| ca 585 f Kr
| Vann
|
| Anaximander
| ca 550 f Kr
| apeiron (udefinerbart stoff)
|
| Anaximenes
| ca 545 f Kr
| Luft
|
| Heraklit
| ca 500 f Kr
| Ild
|
| Parmenides
| ca 500 f Kr
| Det Ene
|
| Zenon
| ca 450 f Kr
| Det Ene
|
| Melissos
| ca 440 f Kr
| Det Ene
|
| Empedokles
| ca 445 f Kr
| Jord, luft, ild og vann
|
| Anaxagoras
| ca 450 f Kr
| Uendelige antall delelige komponenter
|
| Leukippos
| ca 435 f Kr
| Uendelige antall delelige komponenter (atomer) og tomrommet
|
| Demokrit
| ca 420 f Kr
| Uendelige antall udelelige komponenter (atomer) og tomrommet
|
Et kritisk blikk på denne tabellen avdekker at det kan synes som om jakten på urstoffet begynner med Thales for gå over i en ny fase med Parmenides. Sokrates tar så over med sin vending mot mennesket og moralen i den klassiske filosofien. Hva med de filosofene som mangler i oversikten? Og hva med de andre aspektene ved filosofenes tenkning? Det er vel unødvendig å si at de også reflekterer rundt andre tema, blant annet moral og etikk. Og hele denne kronologien/fortellingen fremstår som noe konstruert. Den har i høyden bare en viss pedagogisk verdi.
Verker
- Die Vorsokratiker I&II (oversatt av Mansfeld, J.), Stuttgart: Reclam Verlag, 1986
Litteratur
- Osborne, C., Presocratic Philosophy. A Very Short Introduction, Oxford: Oxford University Press, 2004
Se også
- Pythagoreerne
- Eleatene
- Atomistene
- Softistene
Førsokratikere
Présocratiques
Esisokraatikot
Försokratisk filosofi
