Folkeforbundet

Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 25. januar 1919 av del I av Versailles-traktaten. Den ble grunnlagt med den hensikt å føre til nedrusting, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og opprettholde levevilkår. Det var særlig motivert av blodbadet under første verdenskrig. Selv om Forbundet feilet i å hindre andre verdenskrig, så klarte det å håndtere mindre konflikter i 1920-årene. Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar, 1920, og ratifiserte samtidig Versailles-traktaten, og offisielt endte dermed første verdenskrig. Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. Forbundet oppløste seg selv formelt 18. april, 1946, og overførte sine målsetninger til De forente nasjoner.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), er det eneste organet dannet av Folkeforbundet som fortsatt eksisterer.

Organiseringen av Folkeforbundet

Forbundet hadde et råd som begynte med fire faste medlemmer, Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, og andre ikke faste medlemmer. De hadde en Forsamling hvor hvert enkelt medlem var representert. Begge disse krevde enstemmig avstemming for å kunne handle; medlemmene var ikke alltid representert i Genève. Forbundet var også involvert i mange andre aktiviteter som Den permanente internasjonale straffedomstolen som senere ble den internasjonale straffedomstolen.

Generalsekretærer i Folkeforbundet

• Sir James Eric Drummond (UK) 1920-1933
• Joseph Avenol (Frankrike) 1933-1940
• Seán Lester (Irland) 1940-1946

Grunner til å se på Folkeforbundet som mislykket

• Det hadde ingen væpnede styrker
• Enstemmige avsteminger ble krevd
• Mange større land var aldri medlem. Selv om president Woodrow Wilson (USA) hadde vært en av drivkreftene bak folkeforbundet, ble Amerikas forente stater aldri medlem. Senatet nektet å ratifisere Versailles-traktaten og 19. januar, 1919, stemte de mot å bli medlem i Folkeforbundet. Italia og Japan startet som faste medlemmer men meldte seg ut i henholdvis 1937 og 1932. Tyskland var bare medlem fra 1926 til 1933. Sovjetunionen ble medlem i 1934, men ble ekskludert for aggresjon da de i 1939 invaderte Finland.
• Eksklusjonen av den japansk foreslåtte Raselikhetsklausulen fra Folkeforbundets felleserklæring ødela Forbundets moralske autoritet i de fleste historikers øyne.
• Tidligere mistak viste at det var ueffektivt: Italias invasjon av Etiopia var et av de mer signifikante.
• Et ikke-permanent råd og forsamling var for trege med å ta avgjørelser.
• Egeninteresser fra mest-viktige medlemmer.

Se også

• Folkeforbundets mandat