Folketelling

Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.

Søking etter personer i folketellingene

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett .

Manntall i Norge

• Manntallet 1663−1666 var ingen folketelling, men et millitært manntall som kom istand etter initiativ fra Titus Bülche. Det nevner ikke kvinner. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig. I årene 1663−1665 omfattet manntallet menn (og gutter) som var eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.

• Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701, og omfattet landdistriktene i Norge sør for Finnmark. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallet i Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme, er også gått tapt.

Folketellinger i Norge

• 1769 – 723 618 innbyggere
• 1801 – 883 603 innbyggere
• 1815 – 885 431 innbyggere
• 1825 – 1 051 318 innbyggere
• 1835 – 1 194 827 innbyggere
• 1845 – 1 328 471 innbyggere
• 1855 – 1 490 047 innbyggere
• 1865 – 1 701 756 innbyggere
• 1875 – 1 813 424 innbyggere
• 1891 – 2 000 917 innbyggere
• 1900 – 2 240 032 innbyggere
• 1910 – 2 391 782 innbyggere
• 1920 – 2 649 775 innbyggere
• 1930 – 2 814 194 innbyggere
• 1946 – 3 156 950 innbyggere
• 1960 – 3 591 234 innbyggere
• 1970 – 3 874 133 innbyggere
• 1980 – 4 091 132 innbyggere
• 1990 – 4 247 546 innbyggere
• 2001 – 4 520 947 innbyggere

Se også

• Manntall

Eksterne lenker

• Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen