Utbredelse
Furua vokser vilt i
Europa og
Asia. Den er spesielt utbredt i
Øst-Europa, på den skandinaviske halvøya og i sentrale deler av
Russland.
Den innvandret til
Norge like etter siste
istid for ca. 10000 år siden og har den utbredelsen som er mulig under de klimaforholdene vi har nå. Vi finner den over hele landet unntatt i kyststrøkene i
Nord Norge. I
Sør-Norge vokser den opp til 1000 meter over havet.
Voksested
Furu er en nøysom tresort som trives på næringsfattige sandmoer og andre steder med lite
jord. Der konkurrerer den ut alle andre
treslag blant annet på grunn av at den har spesialiserte røtter som henter opp vann fra store dyp og på den måten unngår å tørke ut. På fuktigere og mer næringsrik mark blir den utkonkurrert av
gran på grunn av at furua er lyskrevende, den er avhengig av mye
lys for å kunne
spire og vokse. Derfor er furuskogen mye lysere og åpen enn granskogen.
Furuvirke
Furu er den nest største volumprodusenten av trevolumetslagene i Norge, 31% av tømmer i skogen er furu. Furu virke har et vidt spekter av bruksområder, kjerneved (malmen) gjør at det er motstandsdyktig mot råte.
I motsetning til grana kan det trykkimpregneres, alle stolpene vi bruker er furu. En stor del av de lyse møblene vi har er laget av helved eller finer av furu. Ellers blir det brukt til cellulose, papir, skurlast, fiberplater, finer, snekkervirke, juletrær, lafting, tjære og ved.
Mat for andre
Furu utgjør en stor del av elgens og storfuglens vinterføde.
Flere insekter liker og er avhengig av furu, blant annet vanlig furubarveps (Diprion pini), furuskuddmøll (Exoteleia dodecella), rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og furumåler (Bupalus piniaria).
Mange sopper lever av furu blant annet furuas knopp- og greintørkesopp (Gremmeniella abietina), furuskyttesopp (Lophodermium seditiosum) og to typer rustsopper Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp.
Se også
Eksterne lenker