Furu

Furu (Pinus sylvestris) er den eneste furuarten som vokser vilt i Norge. Blomstene er vindbestøvet og kommer i midten av juni (2 uker etter graneta). Det tar 2 år fra blomstring til frø er modent. Frøet er festet til i en klype på frøvingen. Hvert år vokser det ut et nytt toppskudd og en ny greinkrans. Nålene er lange og sitter 2 og 2 sammen, de blir 3 – 5 år gamle. Rota vokser, når den har mulighet, nedover og kalles pelerot. Dette gjør at den tåler mer vind enn gran før den velter. Furu kan nå 40 meters høyde, men blir vanligvis 20 – 30 meter høy. Det er funnet furuer som er over 800 år gamle.

Utbredelse

Furua vokser vilt i Europa og Asia. Den er spesielt utbredt i Øst-Europa, på den skandinaviske halvøya og i sentrale deler av Russland. Den innvandret til Norge like etter siste istid for ca. 10000 år siden og har den utbredelsen som er mulig under de klimaforholdene vi har nå. Vi finner den over hele landet unntatt i kyststrøkene i Nord Norge. I Sør-Norge vokser den opp til 1000 meter over havet.

Voksested

Furu er en nøysom tresort som trives på næringsfattige sandmoer og andre steder med lite jord. Der konkurrerer den ut alle andre treslag blant annet på grunn av at den har spesialiserte røtter som henter opp vann fra store dyp og på den måten unngår å tørke ut. På fuktigere og mer næringsrik mark blir den utkonkurrert av gran på grunn av at furua er lyskrevende, den er avhengig av mye lys for å kunne spire og vokse. Derfor er furuskogen mye lysere og åpen enn granskogen.

Furuvirke

Furu er den nest største volumprodusenten av trevolumetslagene i Norge, 31% av tømmer i skogen er furu. Furu virke har et vidt spekter av bruksområder, kjerneved (malmen) gjør at det er motstandsdyktig mot råte.

I motsetning til grana kan det trykkimpregneres, alle stolpene vi bruker er furu. En stor del av de lyse møblene vi har er laget av helved eller finer av furu. Ellers blir det brukt til cellulose, papir, skurlast, fiberplater, finer, snekkervirke, juletrær, lafting, tjære og ved.

Mat for andre

Furu utgjør en stor del av elgens og storfuglens vinterføde. Flere insekter liker og er avhengig av furu, blant annet vanlig furubarveps (Diprion pini), furuskuddmøll (Exoteleia dodecella), rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana), furuspinner (Dendrolimus pini), furufly (Panolis flammea) og furumåler (Bupalus piniaria). Mange sopper lever av furu blant annet furuas knopp- og greintørkesopp (Gremmeniella abietina), furuskyttesopp (Lophodermium seditiosum) og to typer rustsopper Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp.

Se også

• Malmfuru
• Galgefurua

Eksterne lenker

• Jønsberg landbrukskole
• Skogforsk