Futurisme

som er påvirket av futurismens dynamikk, modernitet og voldsromantikk. De kraftige linjene og det dramatiske uttrykket er også uttrykk for samtidas ekspresjonisme

Futurismen er en retning innen kunsten i det 20. århundre. Et mulig startpunkt er essayet Entwurf einer neuen Ästhetik der Tonkunst (Skisse av den musikkens nye estetikk) fra 1907 av den italienske komponisten Ferruccio Busoni. Futurismen gjorde seg først og fremst bemerket i Italia og Russland, deretter også i England. Futurismens ideer ble utforsket i alle kunstformer, så som malerkunst, skulptur, lyrikk, teater, musikk, arkitektur og til og med gastronomi. I 1909 skrev den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti et manifest som omhandlet den kunstneriske filosofien bak bevegelsen, Det futuristiske manifest. Futurismen skulle være en fremtidsrettet kunst, hvor fart, teknologi og vold var sentrale temaer. Marinetti uttrykte sin avsky mot politiske og kunstneriske ideer fra fortiden, mot det man kalte «passéisme». Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen. Kubistene bygget på kubismens ideer og ville derfra rasere all eldre kunst og litteratur og skape en ny kunst for maskinalderen og den moderne krigføringens tid.

Italiensk futurisme

Bevegelsen ble etterhvert knyttet nært til ideene til den italienske fascismen, i håp om at dette skulle modernisere samfunnet, og mange av dens kunstnerene mistet livet under 2. verdenskrig. Noen sentrale navn er Giacomo Balla, Gino Severini, Umberto Boccioni og Amrogio Casati.

Russisk futurisme

Den russiske futurismen ble fremmet av russiske diktere og malere som fulgte ideene fra Marinettis manifest. Bevegelsen ble født i desember 1912, da Hylaea - en gruppe kunstnere fra St. Petersburg - publiserte et manifest de kalte «Et slag i ansiktet på den offentlige smak». Hylaea var Velimir Khlebnikov, Aleksey Kruchenykh, Vladimir Mayakovsky ogDavid Burlyuk, og ble kjernen i den russiske futurismen. Andre sentre ble til i St. Petersburg, Moskva (Tsentrifuga, der blant andre Boris Pasternak var medlem), Kiev, Kharkov og Odessa. De russiske futuristene var primært beskjeftighet med litteraturen. De ekseperminterte med ordlyder, onematepoetika og typografi. Khlebnikov utformet et system, Zaum, som rev ordene løs fra innholdet og knyttet dem kun til lyden, som han mente bar med seg et innhold i seg selv.

Det var få tilhengarar i Norden, men hos svensken GAN kan vi spore sterke inntrykk. I Norge var det kanskje Per Krogh(Granaten) som var den einaste som eksprimenterte med dei formale løysingane til futuristane. Men han delte ikkje ideologien deira.