Genetik
Génétique
Perinnöllisyystiede
Genetik
Genteknologien i dag kan utvikles kraftig, det er mange som mener at den vil innen år 2050 ha endret den gjennomsnittlige leve alderen til 90 år. Hvert år fødes det rundt 10 personer med en genfeil, denne feilen er ikke arvelig. Forskere mener at om 10 år kan disse genfeilene lukes vekk under gradviditeten. Senere om 30 år kan vi kanskje også om teknologien utvikler seg bestemme hvordan barna våre skal se ut.Dette kan både være et nederlag og en positiv ting, men hva ville du ha syntes hvis det bare var såkalte perfekte mennesker rundt omkring i verdenen? Det har en sjarm at noen få personer blir født med genfeil sånn som Downs Syndrom. Man forandrer selve personligheten også hvis man forandrer en person med downs syndrom til en 'vanlig' person.
Genteknologi er å isolere arvematialet DNA(gener) fra en organisme, isolere det, karakterisere det, og putte det inn i en annen celle, slik at den nye cellen får de nye genenes egenskaper.
Genteknologiens tre viktigste verktøy er plasmider, enzymer og bakterier. Plasmid er små sirkelformede DNA molekyler fra bakterier. De kan lett overføres fra en bakterie til en annen da kan du få nye egenskaper. Det er flere måter å sette inn egenskaper, eks ved at det sprøytes gener inn (mikroinjeksjon) eller ved at de skytes inn med en genkanon.
Genteknologiens fire hovedtrinn: 1. Oppkuting av DNA i mindre biter 2. Produksjon av rekombinat DNA 3. Kloning 4. Kartlegging av rekombinat DNA
Genteknologi går ut på å flytte utvalgte gener fra en organisme til en annen.
The Human Genome Organization
The Human Genome Organization (HUGO) hadde som formål å kartlegge menneskets totale DNA. Prosjektet startet i 1990 og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig allerede i 2003. Selv om man har baseparsekvensene for alle de nesten 25.000 genene til mennesket er det fremdeles en lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million proteinene i menneskekroppen. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet proteomikk som handler mer om akkurat dette.Genteknologi brukes i dag først og fremst for å fremstille medisiner (insulin). For bedre avlinger i jordbruket og i etterforskning av kriminalsaker (DNA spor).
- I landbruket kan man sette inn gener i f.eks planter slik at plantene tåler for eksempel kulde eller ugressmidler, plantene blir mer robuste.
- I helsevesenet kan man bruke genteknologi til å fremstille forskjellige medisiner. Ved hjelp av genteknologi kan man i dag fremstille blant annet insulin og veksthormoner. Det er også mulig å bruke gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris tidlig på fosterstadiet. Da vil hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker.
- I kriminalsaker kan man bruke DNA til å finne en gjerningsmann. Man trenger kun en celle som inneholder DNA, for eksempel en bloddråpe eller et hårstrå for å kunne påvise at noen har vært på f.eks gjerningsstedet.
