Georg Wilhelm Friedrich Hegel

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof. Han ble utdannet ved Tübinger Stift, den protestantiske kirkens seminarium i Württemberg, hvor han ble venn med den fremtidige filosofen Friedrich Schelling. Han ble fascinert av verkene av Spinoza, Kant og Rousseau, og av den franske revolusjon. Mange anser Hegel som kulminasjonen av den tyske filosofiske idealismen i det 19. århundre, som fikk stor betydning for senere filosofer som Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, foruten Karl Marx' historiske materialisme.

Filosofi

Georg Wilhelm Friedrich Hegel er regnet som den største tyske historikeren. Han formulerte et system for historisk og ekspressiv forståelse av mennesket. Georg Wilhelm Friedrich Hegel var av en litt mer metafysisk art en Herders. Hegel mente nøkkelen til å forstå verden var gjennom hans system som han kalte dialektikk. Dette innebar at man dannet en dialektisk forståelse av verden gjennom teser som måtte sees opp mot antiteser. Om man kunne se begge disse motpartene kunne man komme opp på et nytt nivå i forståelse, Syntese. Finner man så en antitese til denne syntesen kan man komme enda nærmere sannheten i en ny syntese.

Bibliografi (utvalg)

• Der Geist des Christentums und sein Schicksal (1798-1800)
• Phänomenologie des Geistes (1807)
• Wissenschaft der Logik (1812-1816/1831)
• Enzyklopaedie der philosophischen Wissenschaften (1817-1830)
• Grundlinien der Philosophie des Rechts (1819)

Eksterne lenker

• Hegel.net - resources available under the GNU FDL
• Links on Hegel's life
• Commented link list
• Hegel mailing lists in the internet
• The Hegel Society of America
• Hegel in Stanford Encyclopedia of Philosophy
• http://www.gwfhegel.org/
• Hegel page in 'The History Guide'