www.all2know.com Google WWW All2know no
  Hovedside Hovedside | Om Om 
  Navigasjon
» Hovedside
» Sidekategorier
» Lister
» Alfabetisk indeks
» Tilfeldig artikkel
» Rediger Eksterne lenker
Sist endret: 2007-11-03
  Lenker hit 
Danmarks geografi
Albanias geografi
Andorras geografi
Færøyenes geografi
Armenias geografi
Aserbajdsjans geografi
Bosnia-Hercegovinas geografi
Ungarns geografi
Belgias geografi
Liste over lenker »
  Andre språk 
frGéographie de la Géorgie
Kategori: Georgia Europas geografi etter land

Georgias geografi

Georgia ligger sørvest i Asia langs Svartehavskysten, mellom Tyrkia og Russland. Landet i Kaukasus er et lite land med sine 69 875 km², litt under en fjerdedel av Norges areal. I nord og nordøst grenser landet til tre republikker i den russiske føderasjonen, Tsjetsjenia, Ingusjetia og Nord-Ossetia. I sør grenser Georgia til Armenia, Aserbajdsjan og Tyrkia. Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest.

1 Topografi
2 Klima
3 Areal og landegrenser
4 Ressurser og arealbruk

Topografi

Georgia og Kaspihavet

Georgia og Kaspihavet

Til tross for det lille området landet dekker så har det en av de mest varierte topografiene av de tidligere Sovjetrepublikkeneenen. Det meste av Georgia ligger i Kaukasusfjellene, og landets nordlige grense er i stor grad definert av fjellkjeden Store Kaukasus. Sammen med andre fjell og fjellkjeder i landet utgjør de naturlige barrierer som har skapt stor variasjon mellom regionene, både språklig og kulturelt. På grunn av høyden, og den dårlig utbygde infrastruktur, er mange landsbyer i praksis isolert fra omverdenen vinterstid. Jordskjelv og ras utgjør dessuten en stor fare for liv og eiendom i fjellområder.

Georgia har rundt 25 000 elver, og i mange av dem er det utplassert små vannkraftverk. Elvene som renner mot vest renner ut i Svartehavet, mot øst renner de via Aserbajdsjan ut i Det kaspiske hav. Den største elven er Mtkvari, som renner 1 364 km fra Tyrkia, over slettene øst i Georgia og gjennom hovedstaden Tblisi, gjennom Aserbajdsjan og ut i Kaspihavet. I vest er Rioni den største elven. Under Sovjettiden gjorde sovjetiske ingeniører landskapet rundt denne elven om til førsteklasses subtropisk jordbruksland. Mange strekninger av elven ble rettet ut og et omfattende system av kanaler ble gravd ut.

Klima

Georgias klima påvirkes av subtropiske systemer i vest og Middelhavsklimaet i øst. Store Kaukasus hindrer mye av kulden fra Russland fra å komme inn i Landet. Varm, fuktig luft fra Svartehavet kommer lett inn i lavlandet fra vest, og klimasonene i Georgia defineres av avstanden fra Svartehavet og av høydeforholdene. Langs Svartehavskysten, fra Abkhasia til den tyrkiske grensen og innlandet innenfor, domineres av et subtropisk klima med høy luftfuktighet og mye nedbør. Mellom 1000 og 2000 mm nedbør er normalt i dette området, hvor gjennomsnittlig vintertemperatur er 5° C og midtsommers 22° C. Flere former for palmer vokser i dette området.

Slettene øst i Georgia ligger i ly for Svartehavet bak flere fjell og får et mer kontinentalt klima. Sommertemperaturene ligger i snitt mellom 20° C og 24° C, vintertemperaturene mellom 2° C og 4° C. Fuktigheten er lavere, og nedbørsnormalen ligger mellom 500 og 800 mm i året. Alpine områder og høylandsområder både i øst og vest har egne mikroklimaer.

På større høyder er det gjerne dobbelt så kraftig nedbør som slettene i øst. I vest fortsetter det subtropiske klimaet opp til rundt 650 meters høyde, over dette ligger et nivå med fuktig og moderat varmt vær, så et nivå med kjølige og våte forhold. Den alpine værtypen begynner på rundt 2 100 meter, og over 3 600 meter ligger det is og snø året rundt.

Areal og landegrenser

Areal:
totalt: 69 700 km²
land: 69 700 km²
vann: 0 km²

Landegrenser:
totalt: 1 461 km
grenseland: Armenia 164 km, Aserbajdsjan 322 km, Russland 723 km, Tyrkia 252 km

Kystlinje: 310 km

Geografiske ytterpunkter:
laveste punkt: Svartehavet 0 m
Høyeste punkt: Shkharafjellet 5 201 m (toppen ligger ikke i Georgia)

Mt'a Mq'invartsveri (Gora Kazbeg) 5 048 m er den høyeste toppen i Georgia.

Ressurser og arealbruk

Naturressurser: skog, vannkraft, mangan, jern, kobber, noe kullsforekomster og petroleum; kystklimaet og jordsmonnet gir grunnlag for dyrking av te og sitrus

Land use:
dyrket mark: 9%
permanente avlinger: 4%
permanente beiteområder: 25%
skogsområder: 34%
annet: 28% (1993 est.)

Irrigert land: 4 000 km² (1993 est.)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Eksterne lenker. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License Eksterne lenker.