Opprinnelse
Den alternative meningen av ordet er lite benyttet utenfor
Storbritannia, og ikke i
USA, ettersom ordet har sin opprinnelse i skotsk engelsk eller
lavlandsskotsk. Ordet «glamour» hadde i skotsk engelsk den samme bakgrunnen som det engelske ordet «grammer» (=
grammatikk), hvor usannsynlig det enn høres.
Skotsk engelsk benyttet «glamour» for «grammar» ved at bokstaven L er fonetisk svært likt med bokstaven R, og de to er kjent for å bytte plass. Ordet glamour var i bruk i en britisk middelalder for læring generelt, og samtidig ved assosiasjon hadde også betydningen magi, «gramarye» var benyttet i betydningen «enchantment» (= fortryllelse) eller «spell» (= en trolldom).
Forfatteren Walter Scott var ansvarlig for at ordet gikk fra skotsk engelsk til generell engelsk. «Enchanted» har nå gått ut av bruk i sin opprinnelige nedsettende mening og har siden slutten av 1800-tallet fått meningen villedende sjarm og senest som moteaktig tiltrekning, derav også begrepet glamourmodell.
Litterært bruk
I Christopher Priests
fantastiroman fra
1984,
The Glamour, er den medfødte evnen til å gjøre seg selv usynlig det å ha glamour.
I sin roman It fra 1986 benytter Stephen King det skotsk engelske ordet glamour i referanse til et vesen eller uhyre som er kjent som It (= Det) eller Pennywise, og sier at det betyr en vesen som ved viljekraft kan endre sin form eller fysiske framtreden, eller bli sett på som forskjellig ting av ulike mennesker.
Relatert
Emner relatert til glamour er
Se også
Litteratur
- Ayto, John, Dictionary of Word Orgins, 1990
Eksterne lenker