Geografi og natur
Gøteborgs utbredning og plassering
Gøteborg ligger på begge sider av Gøta elv, ved elvens munning i Kattegat. De delene av byen som ligger nord for Gøta elv ligger på Hisingen som er Sveriges fjerde størsta øy. Største delen av Hisingen ligger i landskapet Bohuslän mens det øvrige Gøteborg ligger i Västergötland. Utenfor Gøteborg i Kattegat ligger skjærgården med ett stort antall småøyer der den sørlige delen ingår i Gøteborg kommune, mens den nordlige skjærgården utgjør Öckerö kommune.
Gøteborgs utbredning kan defineres på flere måter, en viktig detalje er at største delen av Gøteborg kommune ingår i tettstedet Gøteborg. Tettsted er en definisjon på alle bebyggelse som er sammen bygd med Gøteborg by. Dette omfatter også enkelte deler av Mølndal kommune og Partille kommune. I Gøteborg kommune finnes det også små tettsteder som ikke ingår i tettstedet Gøteborg. Disse ligger framfor alt i de nordøstlige delene av kommunen og på Hisingen.
Byen kalles i blant 'Lilla London' eller 'Sveriges framside'[Google ]
søkning; Gøteborg + 'Sveriges framside' = ca 13 000 treff mars 2007. Begrunnelsen for at staden er kalt 'Lilla London' er fordi staden ble industrialisert av skotter og engelskmenn under 1800-tallet og man hadde derfor under denne tid mye handel med Storbritannia. Dette satte sitt preg på staden. Mange av disse ble rike, blant annet Chalmers, Carnegie, Dickson, Hall og Keiller, deres formue har i etterkant satt sitt preg i mange av byens industrier.
Bydeler
Gøteborg har som mange andre svenske byer i lang tid brukt sogn ('församling') som administrativ inndeling. Gøteborg kommune har også brukt en inndeling i 83 administrative bydeler for å holde orden på eiendomsinndelingen. Inndelingen i 21 bydelsnemndsområdene har siden deres opprettelse på 1990-tallet vært den mest betydningsfulle inndelingen innen Gøteborg kommune og er etter hvert tatt i bruk allment. Bydelsnemndsområdene er inndelt primærområder for respektive bydelsnemd.
Sentrale Göteborg:
- Inom Vallgraven
- Vasastaden
- Haga
- Linnéstaden
- Annedal
- Landala
- Guldheden
- Johanneberg
- Krokslätt
- Stampen
- Gullbergsvass
Østre Gøteborg:
- Örgryte
- Kallebäck
- Lunden
- Olskroken
- Bagaregården
- Härlanda
- Björkekärr
Nordøstre Gøteborg:
- Gamlestaden
- Kortedala
- Bergsjön
- Utby
- Angered
- Hjällbo
- Hammarkullen
- Gårdsten
- Gunnilse
- Lövgärdet
- Rannebergen
|
Vestre Gøteborg:
- Masthugget
- Majorna
- Sandarna
- Kungsladugård
- Älvsborg
- Påvelund
- Fiskebäck
- Tynnered
- Önnered
- Näset
- Frölunda
- Högsbo
- Änggården
- Askim
- Hovås
- Göteborgs sydlige skjærgård:
- Asperö
- Brännö
- Donsö
- Köpstadsö
- Styrsö
- Vargö
- Vrångö
|
Hisingen:
- Kvillebäcken
- Brämaregården
- Lundby
- Nordlige Elvstranden
- Frihamnen
- Lundbyvass
- Lindholmen
- Sannegården
- Eriksberg
- Färjenäs
- Backa
- Kärra
- Slättadamm
- Tolered
- Tuve
- Biskopsgården
- Länsmansgården
- Svartedalen
- Arendal
- Torslanda
|
For deler av tettstedet Gøteborg som ligger i andre kommuner se:
For andre tettsteder i nærheten se listen for respektive kommuner.
Naturreservat
Det finns idag tolv Naturreservat i Gøteborgsregionen.
Økonomi
Gøteborgerens snittinntekt var i 2006 197 800kr.
[Engelsk medieguide for EM i friidrett 2006(pdf) ]
Arkitektur og bygningskonstruksjoner
Gøteborg er en by som siden dens tilblivelse har har blitt planlagt etter byplaner. Den første ble opprettet i 1620-21 av
nederlandsk modell og omfattet bykjernen som ble bygget med festningsverk og kanaler,
se Göteborgs kanaler. Ikke før på begynnelsen av
1800-tallet ble byplanen utviklet, og vollene og forsvarsanordningene ble revet.
Bybranner har ødelagt byens bygninger i flere omganger, og av byens opprinnelige bygninger finnes i dag kun
Kronhuset igjen. Etter den sista store brannen valgte man å bygge kun stenhus innenfor Vallgraven, de kvarter som ble oppført var av beskjeden høyde, som fortsatt gjenspeiles i dagens bykjerne. En annen effekt av disse brannene og lover som har regulert byggekulturen i Göteborg er de i dag så typiske
landshövdingehus som først og frems finnes i de vestlige delene av Göteborg, på Lindholmen og i Lundby på
Hisingen.
Noen eksempler på karakteristiske bygninger i Gøteborg
- Sentralstasjonen
- Sentralhuset
- Feskekôrka (Fiskekirken)
- Gamla Latin
- Gegerfeltska villaen
- Gøteborgsoperaen
- Gøteborgs rådhus (med tilbygging av Gunnar Asplund)
- Gøteborgs konserthus
- Masthuggskirken
- Nya Elfsborg
- Oscar Fredriks kirke
- Pedagogen
- Rya Kraftvärmeverk, klar 2006
- Skansen Kronan
- Skansen Lejonet
- Skanskaskrapan (Läppstiftet)
- Sociala Huset (Nya Pedagogen)
- Sveahuset
- Svenska Mässan
- Älvsborg
- Örgryte trädgårdsstad
Broer og tunneler
Infrastrukturprojekt
Göteborgs høyeste bygningskonstruksjoner
I Göteborg dominerer ikke skyskrapere byen på samme måte som i eksempelvis
Stockholm og
Malmö.
| Rangering
| Bygning
| Anvendningsområde
| Høyde
| Etasjer
| År
|
|
| 1
| TV-masten, Brudaremossen
| TV-mast
| 331 m
|
|
|
|
|
| 2
| Skorstenen, Sävenäs
| Skorstein
| 126 m
|
|
|
|
|
| 3
| Containerkranarna, Skandiahamnen
| Kraner
| 118 m
|
|
| 2006
|
|
| 4
| Lisebergtårnet
| Tivoliatraksjon
| 116,1 m
|
|
| 1990
|
|
| 5
| Älvsborgsbrons pyloner
| Hengebro
| 107 m
|
|
| 1966
|
|
| 6
| Bockkranen, Eriksberg
| Kran
| 84 m
|
|
|
|
|
| 7
| Skanskaskrapan
| Kontor
| 81,3 m
|
| 23
| 1989
|
|
| 8
| Gasklockan
| Gassklokke
| 80 m
|
|
|
|
|
| 9
| Oscar Fredriks Kyrka
| Kirke
| 75 m
|
| |
| 1893
|
| 10
| Gothia West Tower
| Hotell
| 72 m
|
| 23
| 2001
|
|
| 11
| Gothia East Tower
| Hotell
| 63 m
|
| 18
| 1984
|
|
| 12
| Gårda Business Center
| Kontor
| 60 m
|
| 17
| 1989
|
|
| 13
| Ostkupan
| Leiligheter
| 56 m
|
| 16
| 1964
|
|
| 14
| Sahlgrenska Universitetssjukhuset
| Sykehus
| 56 m
|
| 18
| 1959
|
|
| 15
| Frölunda Specialistsjukhus
| Sykehus
| 55 m
|
| 17
| 1967
|
|
| 16
| Otterhall
| Kontor
| 53 m
|
| 17
| 1938
|
|
| 17
| Axel Dahlströms torg
| Leiligheter
| 48.8 m
|
| 16
| 1957
|
|
Transport
Veier
Mange av de vestsvenske veiene møtes i Gøteborg. Fra sør kommer fra
København og norfra fra
Oslo. Andre større veier som møtes i Gøteborg er og Riksvei 40.
Kollektivtrafikk
Gøteborgs populære trikk går i de brede gatene (trikken på bildet er en trikk brukt hovedsakelig av turister)
Trikk
Göteborg er idag en av få byene i Sverige som fortsatt har trikk. Idag trafikkeres Göteborg av 12 trikkelinjer. Den nyeste linjeutbyggingen ble innviet i 2003 og var trikkeutbyggingen i Skånegatan, som går mellom Stampgatan via
Ullevi og Scandinavium til Korsvägen. I løpet av 2005/2006 ble det tatt i bruk 40 nye trikkevogner.
Göteborgs første trikkelinje var hestetrikken mellom Brunnsparken og Stigbergsliden som ble innviet i 1879. Året etter ble linjen forlenget til Drottningtorget. Ytterligere forlengninger skjedde og omkring år 1900 fantes det 4 hestetrikker. I 1902 ble de to første eltrikkelinjene innviet og samme år forsvant hesttrikkene.
Pendlertog
Göteborgsregionen har idag to pendeltoglinjer mot
Alingsås og
Kungsbacka, men en tredje linje er under bygging mot
Älvängen. Noen få av Gøteborgs pendeltågs-stasjoner er Gøteborgs sentralstasjon, Liseberg stasjon samt Sävenäs der det også finnes en jernbanegård for godstrafikken.
Lokaltog
Flyplasser
I Gøteborgområdet finnes det to store flyplasser;
Göteborg-Landvetter flygplats, som ligger noen mil øst for byen, på riksvei 40 mot
Borås og
Göteborg City Airport på
Hisingen (f.d. Säve flygfält).
Göteborg-Landvetter flygplats er Sveriges nest største flyplass. Flyplassen ble innviet 3. oktober 1977, og erstattet den gamle flyplassen i Göteborgs Lufthamn. Grunnen til at flyplassen fikk navnet Landvetter på tross av at den ligger i Härryda socken var at grannsocknen Landvetter navn ble ansett for å være lettere å uttale for utlendinger. Bokstaven ä er internasjonalt gangbar bare i Norden og i tyskspråkige områder.
Göteborg City Airport, eller Gothenburg City Airport, tidigere kjent som Säve Flygplats. Göteborgs andre internasjonale flyplass, ligger 14 kilometer nord-vest for Göteborg på øya Hisingen. Flyplassen tilhørte tidigere militæren (F9 Säve).
Før Ryanair startet sine flygninger fra GCA hadde flyplassen ca. 9000 passasjerer per år, mens i 2005 reiste ca 500 000 passasjerer igjennom flyplassen. Dessuten ventas antallet å øke ettersom flere andre selskaper har snakket om å etablere seg der. GCA kan hantere fly opp til størrelsen en Boeing 767, en Airbus A320 eller andre lignende fly.
Miljø
Luftforurensning
Gøteborg er den byen i Sverige som har størst problemer med luftforurensning. Enligt EUs luftkvalitetdirektiv får døgnsverdien for
NOx nivåene (NO
2) 60mg/m3 bare overskrides 7 ganger i året. I Gøteborg kommune verskreds disse nivåene mer enn 7 ganger bare i januar 2006.
I 2005 overskred til og med man foreskriftene for partiklar PM10 på enkelte plasser i Gøteborg kommune.
Gjennomsnittstemperatur
| Månad
| Genomsnittstemp.
1931–1960
| Genomsnittstemp.
1961–1990
| 1996
| 2000
| 2003
|
| Januar
| align='right' |
| align='right' |
| align='right' |
| 2,3
| align='right' |
| Februar
| align='right' |
| align='right' |
| align='right' |
| 2,9
| align='right' |
| Mars
| 0,7
| 1,2
| 0,5
| 3,4
| 2,5
|
| April
| 5,4
| 5,2
| 6,8
| 7,9
| 6,7
|
| Mai
| 11,0
| 10,9
| 8,9
| 14,0
| 11,3
|
| Juni
| 14,8
| 14,9
| 14,4
| 14,4
| 16,2
|
| Juli
| 17,0
| 16,2
| 15,5
| 16,1
| 18,8
|
| August
| 16,3
| 15,6
| 18,7
| 15,9
| 17,7
|
| September
| 12,5
| 12,2
| 11,0
| 12,6
| 14,1
|
| Oktober
| 8,0
| 8,5
| 9,9
| 11,3
| 6,1
|
| November
| 3,9
| 3,7
| 4,8
| 7,6
| 5,7
|
| December
| 1,1
| 0,3
| align='right' |
| 3,5
| 3,6
|
| Årsmedeltemperatur
| 7,2
| 7,1
| 6,8
| 9,4
| 8,3
|
Ekstremtemperaturer
|
| Januar
| Februar
| Mars
| April
| Mai
| Juni
| Juli
| August
| September
| Oktober
| November
| Desember
| Rekord
|
| Maxtemperatur
| 9,8
| 9,9
| 18,9
| 28,3
| 29,8
| 33,6
| 33,0
| 34,1
| 28,5
| 21,0
| 13,4
| 10,6
| 34,1
|
| Minimum
|
| 1,3
| 5,9
| 2,3
|
Nedbør
|
| Januar
| Februar
| Mars
| April
| Mai
| Juni
| Juli
| August
| September
| Oktober
| November
| Desember
|
|
Gjennomsnittsnedbør
1931–1960
| 57
| 35
| 29
| 40
| 35
| 57
| 78
| 85
| 78
| 69
| 66
| 63
| 692
|
Gjennomsnittsnedbør
1961–1990
| 62
| 41
| 50
| 42
| 51
| 61
| 77
| 68
| 81
| 84
| 84
| 75
| 776
|
| 2003
| 82
| 40
| 35
| 77
| 91
| 80
| 101
| 86
| 32
| 112
| 84
| 89
| 909
|
Kilde : Statistisk Årsbok 2005''
Utdanning
I Göteborg, som er etablert som en av Sveriges størsta studentbyer, finnes det et
universitet og en
høgskole,
Göteborgs Universitet respektive
Chalmers tekniska högskola. Chalmers har to campuser, i Johanneberg samt på Lindholmen, og utdanner
doktor, lisensiater, sivilingeniørerer,
arkitekt, ingeniører, teknologie kandidater og nautiker. 2001 ble IT-universitetet i Gøteborg startet som et samarbeid mellom Chalmers og Gøteborgs Universitet, der alle IT-utdanninger nå er samlet. I 2006 regnet man med at det fantes ca 61 000 studenter i byen.
Første læringsanstalt
I 1630 inrättades byens trivialskola under navnet 'Allmän skola till ungdomens undervisning i bokliga konster'. Fra 1634 hadde den sitt lokale i et trehus på domkirkeplassen i hjørnet av Västra Hamngatan og Kungsgatan. Gjennom et fundationsbrev av dronning Kristina den 27. mars 1647 ble skolen utbygd til og også omfatte et
gymnasium og fikk navnet 'Götheborgs Kongl. Gymnasium'.
Høgskoler og universitet
Folkehøgskoler
- Arbetarrörelsens Folkhögskola i Göteborg
- Folkhögskolan i Angered
- Göteborgs Folkhögskola
- Kvinnofolkhögskolan
Referanser
Eksterne lenker
Göteborg
Göteborg
Göteborg
Göteborg
)
)
)
