Inndeling av gotikken
Vanligvis regnes gotikkens begynnelse fra
1136, da koret i den franske Saint Denis-kirken ble ombygget under ledelse av
abbed Suger.
Gotikken inndeles i tre faser:
I England er en annen inndeling vanlig:
Navnet
Ordet gotikk er egentlig en nedsettende betegnelse brukt i
renessansen. Renessansen så seg selv som en tilbakevending til de klassiske
romerske og
greske idealer, og gotikken så man følgelig på som en
stil de germanske barbarene,
goterne, hadde tatt med seg. I dag brukes imidlertid navnet på
perioden uten noen negativ betydning.
Noen kjennetegn
Gotikkens byggmestre hadde som mål å bygge høyest mulig og slippe inn mest mulig lys gjennom store vinduer. Disse ønskene sto i motsetning til de tunge romanske kirkene fra den forutgående perioden, med små vinduer og massive
tønnehvelv eller flate bjelkehimlinger. I den gotiske arkitekturen benyttet man derimot
ribbehvelv med et skjelett av bærende murte buer eller ribber og fylte ut mellomrommene med tynne skall av murverk. Med denne skjelettkonstruksjonen ble overdekningen over rommet mye lettere, og veggene fikk en tilsvarende mindre belastning.
For å oppnå så store lysåpninger som mulig, lot man hvelvene bli båret dels av frie søyler, dels av søyler integrert i ytterveggene. Ved å konsentrere lastene fra hvelvene kunne det lages større åpninger i de mellomliggende partier av veggene.
Men alle hvelv, også ribbehvelv, overfører et kraftig sidetrykk mot veggene eller søylene de springer ut fra. Virkningen er den samme som oppstår hvis vi hviler hodet i hendene og setter albuene på en glatt bordplate. Da vil vekten av hodet få albuene til å skli fra hverandere så hodet siger ned. Den vertikale lasten fra hodet blir omsatt i sidekrefter. På en glatt flate er det ingenting som holder disse sidekreftene i sjakk. Problemet for gotikkens byggmestre var å oppnå stabilitet ved å motvirke sidekreftene fra hvelv og tak.
Dette løste de ved å la sidetrykket fra hvelvene bli tatt imot av kraftige tverrstilte pilarer på utsiden, noe som gjorde at også rommet utenfor ytterveggen ble tatt i bruk i konstruksjonen. For å øke stabiliteten ble de ofte forhøyet med spirlignende påbygg, pinnakler eller flécher, som først og fremst skulle øke vekten, slik at konstruksjonen bedre kunne ta opp sidekreftene fra hvelvet og føre dem ned til grunnen. Disse pinnaklene eller fléchene var altså alt annet enn dekorasjoner. De hadde en viktig konstruktiv funksjon.
I kirker med basilikalt tverrsnitt kunne tårnlignende strebepilareneser i sideskip yttervegger føres videre opp over taket som frittstående tårn. Herfra kunne det spennes strebebuer som tok imot trykket fra hvelv og tak over midtskipet.
Den fullt utviklede gotiske veggkonstruksjonen ble på denne måten redusert til et skjelett av slanke murpilarer, og murverket i selve veggflaten kunne dermed gjøres mye tynnere eller sløyfes til fordel for store lysåpninger. Det massive langsgående murverket ble erstattet av tverrstilte murskiver. Endringen fra romansk til gotisk konstruksjon kan beskrives som en oppløsning av veggen.
På samme måten ble hvelvene redusert til en skjelettkonstruksjon av ribber som det var murt et hvelvskall i mellom. De gotiske ribbehvelvene var til å begynne med enkle og funksjonelle, men ble mot slutten av stilperioden rikere dekorert med statisk unødvendige mellomribber, og de kunne formes som palmekorner, som nett eller gis andre dekorative former.
Store gotiske kirker ble ofte konstruert med et høyere midtskip mellom to lavere sideskip for å gi mest mulig lys til interiøret. En kirke med denne formen kalles en basilika. Sideveggene i midtskipet deles inn i arkade (søylerekken mellom midtskip og sideskip), triforium (veggflaten over arkaden, med samme høyde som hvelv og tak over sideskipet, ofte rikt dekorert eller gjennombrutt), og klerestorium (midskipets vegger over sideskipstaket, med store vindusåpninger). Søylene var i unggotikken runde og kraftige, men ble etterhvert erstattet av knippesøyler som ga et slankere preg.
I tillegg til det konstruksjonsmessige karakteriseres gotikken av storslagne spissbueportaler, store vinduer fylt med glassmalerierer og et vell av skulptur over hele kirken. Som regel har også vinduene spisse buer, men det er ingen nødvendighet for konstruksjonen.
Noen gotiske kirker mangler en del av disse karakteristikkene. Den kjente kirken Santa Croce i Firenzer har eksempelvis et flatt tretak, mens katalanske, tyske og tsjekkiske hallkirke i senmiddelalderen fikk sideskipene hevet opp til samme høyde som midtskipet, og dermed fikk en helt annen romform. I Kroatia og Italia finnes en rekke gotiske kirker med rundbuevinduer, eksempelvis katedralene i Sibenik og i Siena.
Fransk gotikk
Gotikken oppsto i Ile-de-France, området rundt Paris, omkring 1150. Nord-Frankrike fortsatte å ha en lederrolle i utviklingen av gotikken til utpå 1300-tallet, da land som Tyskland, Spania og England gikk forbi i kreativitet og dristighet.
Et kjennetegn for fransk gotikk er apsidalt (halvrundt) avsluttet kor, gjerne med en rekke kapeller omkring. Tverrskipene blir etterhvert mindre og mindre synlige i grunnplanen. Du finner sjelden høye og massive sentraltårn der tverrskipene møter hovedskipet, men gjerne et slankt spir. Mange franske katedraler har imidlertid et par tårn i vestfasaden, over avslutningen av sideskipene.
Unggotikken
Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. Det er bare koromgangen som er bevart, da selve koret og skipet i kirken ble ombygget på
1300-tallet. Den viktigste nyvinningen er ribbehvelvet som har synlige ribber. Disse var antakelig konstruert først, og så ble mellomrommene fylt. Et annet tidlig byggverk, som også er bedre bevart, er katedralen i Sens, som i løpet av byggeperioden midt på 1100-tallet illustrerer overgangen mellom romansk og gotisk arkitektur.
Andre halvdel av 1100-tallet er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissonskatedralen, Laonkatedralen påbegynt i 1155 og Notre-Dame i Paris påbegynt ca. 1160, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større.
Laonkatedralen har vegger med fire etasjer mens det vanlige er tre. Her finner vi arkader, galleri, triforium og klerestorium. Avstanden fra gulvet og opp til toppen av skipet er 22m. For å få inn mer lys er der plassert vinduer som vanlig i klerestoriet men også i galleriet. Fasaden ble påbegynt rundt 1200 Den har tre portaler. Hver av dem korresponderer med interiøret, sideportalene med sideskipene og hovedportalen med hovedskipet. Over sideportalene finner vi lansettvinduer og over hovedportalen et rosevindu. Så har fasaden et galleri med arkader. den har to tårn, et på hver side.
Notre-dame i Paris har strebebuer. Disse skulle støtte hvelvene i skipet. Kirken er en av de største gotiske katedralene, 150,2m lang og hvelvene er 32, 5m høye. Kirken har idag tre etasjer i veggene , men hadde opprinnelig fire.
Fransk høygotikk
I 1194 brant den romanske katedralen i
Chartres ned, og kirken ble bygd opp igjen i en større og mer monumental form enn noen gang før. Man kan si at katedralen er en sammenfatning av de ulike eksperimentene som hadde vært foretatt i Nord-Frankrike i siste halvdel av 1100-tallet. Katedralen i
Reims gikk så et skritt videre i størrelse og høyde under hvelvet. Mesterverket i denne gigantrekken er så katedralen i
Amiens, som fremdeles er Frankrikes største katedral, påbegynt ca. 1220. Enda lengre gikk man i Beauvais med en høyde under hvelvet på 48 meter. Her ramlet imidlertid hvelvet ned, og kirken ble aldri fullført etter planen.
Katedralen i Bourges representerer en motstrøm, med høyere sideskip og et mer enhetlig kirkerom uten tverrskip. Nok et eksempel på dette er koret i domkirken i Le Mans.
Rayonnant
Perioden fra midten av 1200-tallet og utover 1300-tallet kalles
rayonnant på fransk ([rejån'ã], av
rayon, stråle). Etter at gigantomanien hadde nådd til veis ende, ble det bygd noe mindre kirkebygg. Til gjengjeld arbeides det med en stadig forenkling for å få skarpere linjer, større vinduer og mer romfølelse. Det mest ekstreme utslaget er det lille
Sainte-Chapelle i Paris, bygget mellom
1243 og
1246, hvor veggene er redusert til store vindusflater. Bygningen skulle romme en
relikvie, Jesu tornekrone, som skulle ha blitt ført til Frankrike under et
korstog. Den er derfor bygget som et stort relikvieskrin.
Andre eksempler på rayonnantgotikk er skipet i Saint-Denis-kirken ved Paris og den store klosterkirken Saint-Ouen i Rouen. Byggevirksomheten i Frankrike slakket farten som følge av hundreårskrigene, som startet på 1340-tallet. I stedet for å bygge katedraler, bygde man nå festningsverk. Land som Tyskland, England og Spania tok over føringen i gotisk nyskapning.
Fransk sengotikk, flamboyant
Byggevirksomheten tok seg opp på 1400-tallet, spesielt etter at hundreårskrigene ble avsluttet i 1453. I denne perioden får dekoren en lettere, mer elegant form, kalt
flamboyant (av flammer). Samtidig brukes det rettere, strammere linjer, for eksempel går søylene fra golv helt opp til toppunktet i hvelvet, søylehoder og øvrig dekor er skrelt bort.
Mange kirker som hadde stått halvferdige ble fullført i denne perioden. Kirken Saint-Maclou i Rouen er et helstøpt eksempel på en kirke i flamboyant-stil. Katedralen i Nantes påbegynnes i 1434, og selv om den ikke ble ferdig før i 1891, er også dette et eksempel på en enhetlig seingotiske stil. I Frankrike bygges det gotiske kirker helt fram mot midten av 1500-tallet, og noen av de siste som bygges er flere bykirker i Paris, f.eks. Saint-Séverin. Saint-Nicolas-de-Port i Champagne er en helstøpt, stor kirke fra første halvdel av 1500-tallet.
Regionale motstrømninger
Utenfor
Île-de-France,
Picardie og andre sentrale områder utviklet det seg regionale motstrømninger og lokale varianter av gotikken.
I den vestre delen av Frankrike, i Poitou og Anjou, fikk den tidlige gotikken en egen form, preget av dypere, mektigere hvelv. Blant eksemplene på dette er katedralene i Poitiers og Angers. Dette særpreget gikk imidlertid tapt i den seinere delen av middelalderen.
65 meter høyt lanternetårn i klosterkirken i Fécamp, Normandie
Normandie, som i store deler av middelalderen var politisk knyttet til England, hadde arkitekturen en del engelske trekk. Blant spesialitetene var såkalte lanternetårn, dvs. at det ble bygd et monumental tårn over krysset, og fra vinduene i dette tårnet strømmet det lys ned i kirkerommet. I katedralene i
Rouen er dette tydelig.
I Sør-Frankrike er inspirasjonskildene like mye den frodige gotikken i Katalonia som det som foregår i nord. Katedralen Sainte-Cécile i Albi, bygd i Sørvest-Frankrikes foretrukne byggemateriale murstein, har et stort, enskipet kirkerom. Det samme gjelder Saint-Bertrand-des-Commingues i Pyrenéene. Eglise des Jakobins i Toulouse er et eksempel på en toskipet kirke, med kun seks bæresøyler som understøtter et enormt hvelvet tak.
Engelsk gotikk
England,
Skottland,
Wales og
Irland har alle en stor byggevirksomhet i middelalderen. Her utvikles en rekke særpregete stiltrekk som bare delvis følger trendene på kontinentet.
Et fremtredende særtrekk er bygningenes grunnplan. Disse er mer langstrakte enn de franske, og kirkene har ett eller to tverrskip. Som oftest har de engelske kirkene også et rett avsluttet kor. Vestfronten utvikler seg til en skjermfasade som avslutter bygningskroppen i hele dens bredde, og som ofte også strekker seg videre foran to vesttårn utenfor sideskipene. Det er også vanlig med et tungt, firkantet tårn over krysset.
Early English
I England brukes gotikk første gang under byggingen av koret i
Canterbury-katedralen ca. 1170. The Temple-kirken i London er et annet tidlig eksempel. Katedralene i
Wells,
Lincoln og
Salisbury er eksempler på den såkalte «Early English»-stilen, som er lavere og mer firkantet enn den samtidig franske, men med større vekt på en frodig utsmykning og kompliserte hvelvkonstruksjoner. Kirkebyggene er også gjerne lengre. Koret i
Nidarosdomen er et norsk eksempel.
Decorated
Byggingen av Westminster Abbeys franskinspirerte skip på midten av 1200-tallet fører imidlertid til en stilendring som kalles «Decorated», preget av høyere takhøyde og skarpere linjer. Denne stilen er fullt utviklet på 1280-tallet. Katedralen i
Exeter er et eksempel på denne, sammen med skipet i Nidarosdomen. To andre fremstående eksempler er katedralene i
Winchester og
York. Disse to gigantprosjektene hadde så lang byggetid at mye av dekoren tilhører «Perpendicular», den etterfølgende stilen. Katedralen i York har for øvrig et hvelv av tre, som imidlertid er malt for å imitere stein.
Perpendicular
Fra midten av 1300-tallet blir hvelvene stadig mer kompliserte, gjerne formet som nett, palmeblader etc., av og til med kuler eller spisser som henger ned fra sentrum av hvelvet. Vinduene blir også stadig større, og i flere tilfeller fylles det rett avsluttede koret av et enormt vindu. Vinduene har ikke lenger den gotiske, spissbuede formen, men er rektangulære med bare en liten ornamental spiss på toppen. Denne stilen kalles «perpendicular». Det tidligste eksemplet på dette er katedralen i
Gloucester, der konstruksjonen av koret begynte i
1331. Rundt 1400 blir byggevirksomheten avbrutt av
Rosekrigene, en periode preget av borgerkrig. Den siste store blomstringen finner sted på slutten av 1400-tallet og fram til gotikken får en brå slutt med reformasjonen i
1538. Blant eksemplene på den svært sofistikerte siste perioden i engelsk gotikk er slottskapellet i
Windsor Castle og kapellet i King's College i
Cambridge. Gotiske stilelementer overlevde i den såkalte Tudorstilen, som ble brukt på slott og herregårder i murstein. Tudorstilen holdt seg fram mot 1600.
Italia
Santa Maria sopra Minerva i Roma et er eksempel på italiensk gotikk
Italienerne viste liten interesse for de gotiske bygningsprinsippene til å begynne med; for dem var store flater med fresker eller mosaikker viktigere enn store vinduer. Gjennom tre århundrer holdt italienerne fast ved en særegen tolkning av gotikken, med enklere former og mindre dekor.
Tidlig eksperimentering
Blant de tidlige kirkene er
San Francesco-kirken i
Assisi fra 1230-tallet.
Il Santo i Padovaen viser overgangen mellom den tidligere
bysantinsk arkitektur i
Veneto og gotikken. Katedralene i
Siena og
Orvieto er storslagne eksempler fra overgangen mellom den
romanske og gotiske perioden.
Gotikken erobrer handelsbyene
I
Napoli finnes det en gruppe franskinspirerte kirker fra 12-1300-tallet. På
1300-tallet bygges det store gotiske kirker i
Venezia,
San Giovanni e Paolo og
Santa Maria Gloriosa dei frari i murstein. Samtidig bygges det i
Firenze kirker som
Santa Croce,
Santa Maria Novella og skipet i katedralen
Santa Maria del Fiore. Kirkene i
Toscana og
Umbria karakteriseres av et enkelt formspråk, relativt små vinduer og marmorkledde eksteriører, gjerne i form av striper i ulike farger. På Posletta og i Venezia er imidlertid murstein det foretrukne materialet, men også her er vindusåpningene gjerne små og dekoren enkel.
I perioden utvikles det også en viktig sekulær, gotisk arkitektur, og eksempler på dette er Palazzo Vecchio i Firenze, Rådhuset i Siena, Dogepalasset i Venezia, og Ca d'Oro og flere andre residenser i samme by.
Storverkene
På slutten av 1300-tallet påbegynnes imidlertid de største kirkene, nemlig
San Petronio-katedralen i
Bologna og
il Duomo i Milanor. Milanos domkirke er et eksempel på den nordeuropeiske gotikken, mens San Petronio er typisk italiensk, med små runde vinduer, en enklere form uten mye steinornamentikk, og flotte
freske på tak og vegger.
Gotikken utfordres
I Italia utvikles
renessansen fra tidlig på 1400-tallet og avløser etterhvert gotikken. Renessansens frembrudd vises i Firenzes domkirke
Santa Maria del Fiore, hvor den gotiske kirken på 1430-tallet får en mektig kuppel , den første store kuppelen i Vest-Europa siden antikken .
Kuppelen på Santa Maria del Fiore er et resultat av kunnskaper fra gotikkens byggekunst og studier av romersk byggeteknikk. Man kunne ikke med gotikkens konstruksjonsteknikk makte å slå hvelv over et så stort åttekantet kirkerom med en diameter på over 40 m. Brunelleschis kuppel er av mange regnet som en av ungrenessansens aller største bygningsbragder.
Spania, Portugal og koloniene
Katedralen i Leon
De kristne statene nord på Pyrenéhalvøya,
Portugal,
Castilla,
Aragón,
Navarra og flere, var i middelalderen offensive og ekspanive stater som førte krig mot muslimene sør på halvøya. Rundt 1250 var det meste av halvøya på kristne hender, og behovet for nye kirkebygg var stort. Nærværet av islamsk og arabisk kunst og kultur påvirket imidlertid arkitekturen, og ga dermed gotikken på halvøya et særpreg.
Fransk innflytelse
Katedralen i Ávila er det tidligste eksemplet, fra før 1200, og er den første kirken sør for Pyrenéene som kan karakteriseres som gotisk. Domkirkene i
Burgos påbegynt i
1221 og vigslet i
1260, og
León, påbegynt i
1253 og fullført i
1302 er eksempler på innflytelsen fra den store katedraltradisjonen i Nord-Frankrike. Leonkatedralen er inspirert av katedralen i Chartres og har mange likhetspunkter. Katedralen er 90m lang, 30m høy og 29m bred. Den har en fullt utviklet vestfront med to tårn og tre portaler dekorert med skulptur. Kirken er også berømt for sine glassmalerier. Burgoskatedralen, slik den fremstår idag, har en komplisert byggehistorie. Etter vigslingen i 1260 fulgte en ny byggeperiode frem til 1280sruten, men tårnene er fra sent 1400-tall eller tidlig 1500-tall. Begge disse katedralene ligger på
pilegrim Camino real til
Santiago de Compostela.
Noen dekorative elementer i arkitekturen er imidlertid inspirert av
maurerne og kalles
mudéjar. Maurernes forkjærlighet for flater dekorert i geometriske mønstre, flislagte golv og vegger og praktfulle portaler smeltet sammen med gotikkens romfordeling og konstruksjonsmessige prinsipper. Det mest kjente eksemplet på at mudéjar-elementer smelter sammen med gotiske stilelementer, er katedralen i
Zaragoza, men mange av de store katedralene i Spania har innslag av mudéjar.
Sengotikk
Byggevirksomheten i senmiddelalderen er stor. Blant de større verkene er også katedralen i Palencia, som ble påbegynt i 1321. På 1400-tallet påbegynnes den enorme katedralen i Sevilla, som regnes som verdens største gotiske katedral. Den siste fasen av perioden kalles isabellinsk gotikk. Blant mesterverkene her teller blant annet San Juan de los Reyes-klosteret i Toledo. Spanias siste store byggverk er domkirken i Segovia, som det bygges på under hele 1500-tallet.
Interiør i katedralen i Palencia
På 1500-tallet smelter elementer fra gotikk,
mudéjar og renessanse sammen til en form kalt «plateresco». Her beholdes de grunnleggende gotiske arktitektoniske prinsippene, men mye av dekoren er preget av mudéjar og renessanse. Denne stilen finnes det mange eksempler på i de tidligste kirkebyggene i
Mexico etter erobringen i
1521.
Katalanske motstrømningen
I de katalanske områdene utvikler det seg på 1300-tallet en egen stil, som preges av høyere sideskip og en større romfølelse. Eksempler er Santa Eulalia-katedralen og Santa Maria del Mar-kirken i
Barcelona, påbegynt
1298, og katedralene i
Girona og
Palma de Mallorca. Katedralen i Girona var opprinnelig
romansk, og fortsatt er den romanske klostergården med kapiteler bevart. Ombyggingen til gotikk begynte i
1312 med en ny apsis og et nytt skip, og den ble avsluttet i
1417. Katedralen i Girona er et eksempel på en enskipet kirke. Bredden på skipet er ca. 22 meter, bredere enn i noen annen gotisk kirke. De katalanske kirkene oppviser stor variasjon; mens Santa Maria del Mar-kirken har et nakent, monumentalt ytre, har katedralen i Palma de Mallorca en skog av søyler langs utsiden, noe som gir et himmelstrebende, elegant utseende.
Manuelinsk gotikk
Også i
Portugal følger gotikken med den kristne erobringen av maurisk land, og særlig er det mange gotiske klosterkirker som følger de samtidige trendene i Frankrike og Spania. Imidlertid utvikler det seg på slutten av 1400-tallet en frodig og dekorativ stilretning som kalles manuelinsk gotikk. De arkitektoniske elementene er de samme som i sengotikk ellers i Europa, men dekoren er frodig, med eksotiske innslag fra de portugisiske oppdagelsesferdene. De mest kjente eksemplene finnes i klosterkirken i
Batalha og i «krydderklosteret»
Mosteiro dos Jerónimos i Lisboas havneby Belém. En lang rekke kirker i Lisboa gikk imidlertid tapt under jordskjelvet i
1755.
Koloniene
De store oppdagelsene skjedde fra
1492 av, akkurat da den gotiske stilen hadde sin siste store blomstring i
Portugal og
Spania.
Den manuelinske gotikken finner veien til havnebyen Ilha Moçambique på østkysten av Afrika, så vel som til Goa i India, i form av små kapeller med gotiske hvelvinger. I Santo Domingo er Catedral primada de America den vestlige halvkules første katedral, og den eneste i ren gotikk. Den ble påbegynt i 1520 og har et sengotisk interiør med stjernehvelv. Kirken San José i Puerto Ricos hovedstad San Juan er nok et eksempel på en gotisk kirke. I det sentrale Mexico ble det bygd en serie befestede klostre. Disse hadde typisk nok et gotisk interiør og en fasade i den tidlige renessanse, kalt «platersco». Blant de fremste eksemplene er klosterkirkene i Huejotzingo (Puebla), Actopan (Hidalgo)og Ixmiquilpan (Hidalgo). Katedralen i Guadalajara (Jalisco)(1553-1616) har et stort, gotisk stjernehvelv, mens søyler og dekorasjoner er i renessanse.
Mellomeuropa
Kølnerdomen
Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia inngikk i middelalderen i Det tysk-romerske riket. Fra 1000-tallet av hadde det utviklet seg en betydningsfull romansk arkitektur i dette området, og interessen for de strukturelle nyvinningene var laber.
Gotikken vinner innpass
Domkirken i Magdeburg (fra 1209) og den store klosterkirken i Limburg an der Lahn (fra 1211) er de tidligste eksemplene på gotisk arkitektur i Tyskland. Imidlertid bruker ikke disse byggene alle mulighetene som gotikken gir, og må dermed ses på som overgangsfenomener. De tidligste eksemplene på fullt ut gotiske byggverk er Elisabethkirche i
Marburg og Liebfrauenkirche i Trier (begge fra 1235). Begge er svært inspirerte av samtidig fransk arkitektur, men oppviser også nyvinninger; Elisabethkirche har sideskip like høye som hovedskipet, mens Liebfrauenkirche er en sentralkirke. Skipet i
Strasbourg-katedralen (byen var da tysk) ble også påbegynt i 1235 i den samtidige franske stilen.
2. generasjon tysk gotikk
Før 1250 har tyskerne imidlertid trykket gotisk arkitektur til sitt bryst, og i 1248 blir
Kølnerdomen påbegynt under inspirasjon fra Amiens-katedralen. Kølnerdomen blir bygd på under hele middelalderen, men hovedskipet er langt fra fullført når religionskrigene på 1500-tallet setter en stopper for aktivitetene. Sveti Vit-katedralen i Prahaer ble også påbegynt etter franske idealer midt på 1200-tallet. Mer selvstendig og oppfinnsom er
Freiburg Münster, hvor modellen med ett mektig vesttårn plassert for enden av skipet utvikles. Domkirken i
Regensburg (fra 1275) utvikler et høykor uten koromgang, hvilket vil si at vinduene går fra gulv til tak i koret.
Nyvinninger på 1300-tallet
Koret i Franziskanerkirche i Salzburg
Domkirken i
Aachen fra 800-tallet fikk fra 1335 et nytt, mektig kor inspirert av både Kølnerdomen og Sainte-Chapelle hvor veggene var oppløst i store vindusåpninger. Wiesenkirche i Soest (
Westfalen) fra 1300-tallet var imidlertid en kirke med sideskip som var like brede og høye som hovedskipet, og som dermed skapte et stort, enhetlig rom i kirken. Dette kalles
Hallenkirche, hallkirkeen. Nok et eksempel på dette er Stephansdom i
Wien, hvor skipet på 1300-tallet ble bygd på et mer alminnelig treskipet kor fra siste halvdel av 1200-tallet. St. Barbarakirken i
Kutná Hora i
Tsjekkia er både særpreget og original i uttrykket.
Tysk sengotikk
I tida fra kort før 1400 og fram til slutten av middelalderen var Det tysk-romerske riket blant de mest nyskapende områdene for gotisk arktitektur, og byggevirksomheten var stor i de rike handelsbyene.
Hallkirke-prinsippet ble brukt gjennom hele 1400-tallet, blant annet i flere sørtyske bykirker. Blant de mest betydningsfulle er Heiligenkreuzkirche i Schwäbisch Gmünd, Spitalkirche i Landshut, Franziskanerkirche i Nürnberg og flere. Domkirken i Ulm beholder derimot basilika-formen. Hvelvene i perioden har en fantasifull og intrikat utforming.
Mursteinsgotikk
Ved
Østersjøen førte bruken av
tegl til en forenklet gotikk, og eksempler på dette er Mariakirkene i
Lübeck og
Gdansk, samt klosterkirken i Bad Doberan (
Mecklenburg-Vorpommern). Mursteinsgotikken kan ellers studeres i en lang rekke byer langs Østersjøen, slik som Wismar,
Rostock og
Stralsund. Også i
Bayern var tegl et foretrukket materiale, slik som
Frauenkirche i
München. Tegl som materiale er lett å bygge med, men egner seg dårlig til utskjæringer og dekorasjoner. De gotiske mursteinskirkene har derfor et enklere, mindre dekorert interiør.
Norge
Det kanskje tidligste eksemplet på gotikk i Norden er en spissbuet portal på
Sakshaug gamle kirke i
Nord-Trøndelag. Byggingen av
Nidarosdomen fra 1180-tallet av viser at fullt utviklet gotikk etablerer seg i Norge. Utenom Nidarosdomen finnes det imidlertid få eksempler på en utviklet gotikk; de andre er korene i
Mariakirken i Bergen, i klosterkirken på
Utstein kloster og i
Stavanger domkirke. Koret i
Alstadhaug kirke i
Nord-Trøndelag er også hvelvet. Noen eksempler på enklere gotiske bygdekirker med takstoler av tre er
Trondenes kirke,
Vangskyrkja på
Voss,
Kvinnherad kirke og Aurland kirke. Byggevirksomheten stoppet imidlertid helt opp i Norge ca. 1300.
Norden
Sverige
Katedralen i Uppsala
I
Sverige fant det sted en stor kulturell blomstring i senmiddelalderen, og blant de viktigste eksemplene på gotiske kirker er domkirken i
Uppsala, Storkyrkan i
Stockholm, domkirken i
Linköping og klosterkirken i
Vadstena.
Visby på
Gotland har en rekke spektakulære gotiske ruiner, og utover øya finnes en mengde gotiske sognekirker. Gammelstadens Kyrka ved
Luleå er et eksempel på en gotisk sognekirke. I Sverige var teglstein det foretrukne materialet, og arkitekturen fulgte oftest tyske forbilder.
Danmark
I Danmark finnes det også flere monumentale gotiske byggverk, de fleste i
teglstein, slik som domkirkene i
Roskilde,
Århus og
Odense. I hundrevis av de mindre landsbykirkene i Danmark og Skåneene blomstret
kalkmaleri i senmiddelalderen.
Finland
I Finland er det bevart 80 middelalderkirker, nesten alle fra 13- og 1400-tallet, mens det finnes noen fra 1200-tallet på
Åland. Tuomiokirkko (Domkirken) i
Turku (Åbo) er landets største gotiske minnesmerke, men det finnes også flere eksempler på fremragende seinmiddelalderske kirkebygg, slik som domkirken i
Porvoo (Borgå), fransiskanerkirken i
Rauma (Raumo) og Det hellige korsets kirke i Hattula (Häme (Tavastland)). I Finland finnes det både gråsteinskirker og mursteinskirker fra perioden.
Estland og Latvia
I de rike handelsbyene
Riga og
Tallinn finnes også fremragende eksempler på gotisk arkitektur, en fortsettelse av den nordtyske mursteinsgotikken. I Riga kan både Domkirken, Peterskirken og Johanneskirken nevnes, mens Olavskirken med sitt dominerende tårn og Domkirken i Tallinn er blant de mest fremragende i Tallinn.
Tross store krigsødeleggelser finnes det også noen gotiske bygdekirker i i Estland og Latvia, først og fremst på øyene Hiumaa (Dagö) og Saremaa (Ösel).
Ellers
Gotikken er internasjonal, og når ut til hele den delen av verden som domineres av den katolske kirken.
Østre Middelhav
St. Anna-kirken i Vilnius
Portal fra Den svarte kirken, Brasov, Romania
Lala Mustafa Pasja-moskeen i Famagusta, tidligere Nikolai-katedralen
I korsfarerkoloniene på
Kypros og i
Libanon bygges det i middelalderen store kirker i fransk gotikk, både i Famagusta og i
Nicosia. Eksempler kan også finnes på
Rhodos og på
Kreta.
Polen-Litauen
Det polsk-litauiske riket var blant Europas stormakter fra 1300-tallet og framover, og her blomstet også gotisk arkitektur.
Wawel-katedralen og
Mariakirken i Kraków, flere av kirkene i
Wrocław, i
Toruń og i
Poznań, domkirken i
Frombork et av verdens største gotiske mursteinsbygg, Mariakirken i
Gdańsk er eksempler på dette. Den lille, elegante St.Anna-kirken i
Vilnius fra 1500-tallet er blant gotikkens siste mesterverk. Den latinsk-katolske domkirken i
Lviv er også gotisk.
Det ungarske rike
Det ungarske rike som blomstret gjennom hele middelalderen, og som også omfattet
Slovakia,
Kroatia og deler av
Romania, hadde også en høyt utviklet arkitektur, men her ble mye ødelagt i forbindelse med den osmanske invasjonen fra
1526 av. Matthiaskirken i
Budapest og katedralen i
Zagreb er begge sterkt restaurerte eksempler på katedralarkitektur fra middelalderen. Den dalmatiske kysten i Kroatia har flere fremstående eksempler, først og fremst katedralen i
Sibenik, som alle er i en italiensk-inspirert, enklere stil. I den rumenske landsdelen
Transilvania, som tidligere var ungarsk, bygde tyske borgere såkalte kirkeborger, med befestede, gotiske kirker. Det mest fremragende eksemplet er den svarte kirken,
Biserica Neagră, i
Brasov, men det finnes også fine eksempler i
Cluj-Napoca og i
Sibiu. I
Slovakia finnes det mange eksempler på flotte kirkebygg, og blant de mest fremragende er St. Elisabethsdomen i
Kosice.
Belgia og Nederland
I
Nederland og
Belgia er arkitekturen mer fransk-inspirert, og storslagne katedraler finnes blant annet i
Utrecht,
Antwerpen og
Brussel, samt
De neuwe kerk i Amsterdam. Ellers preges de rike handelsbyene av viktig sekulær arkitektur fra perioden.
Sekulær arkitektur
Gotikken er overlevert oss i form av mange kirker. Imidlertid fantes det også verdslig arkitektur.
Borger og slott
Borgene i middelalderen fikk også en gotisk utforming. Kjente eksempler på slike borger er Caernavon Castle i Wales og
Den tyske Ordens slott i Malbork i Polen.
Håkonshallen på
Bergenhus festning er et eksempel på en gotisk gildehall , og deler av Akershus festning er også bygd som en gotisk borg.
Rådhus og borgerhus
I gårdsrommet i Dogepalasset sees tydelig gotiske buer
høymiddelalderen blomstret byene opp, og de mest velstående kunne bygge praktfulle rådhus. Fra Italia kjennes
Palazzo Vecchio i
Firenze, rådhuset i
Siena og republikken
Venezias sentrum,
Dogepalasset. De flotte borgerhusene rundt Grande Place i
Brussel er et annet eksempel.
Ca d'oro er et fornemt, gotisk palass på Canal Grande i Venezia. Også handelsbyene
Brugge,
Gent og
Antwerpen i Belgia preges av den gotiske stilen. Hansabyer som
Lübeck,
Gdansk,
Riga og
Tallinn er også sterkt preget av gotiske borgerhus.
Gotikken avsluttes
Italienerne vendte seg først fra gotikken og skapte renessansen innen arkitekturen. Reformasjonen tok knekken på gotikken i England, Tyskland, Baltikum og Norden, hvor kirkebygg ofte ble stående halvferdige. Tyrkiske invasjoner avsluttet all kirkebygging i Sørøst-Europa. Religionskrigene stoppet også byggearbeidene i Frankrike. I Spania, og delvis i Spanias nye kolonier, levde gotikken lengst, men i 2. halvdel av 1500-tallet var det slutt også her.
Noen steder ble prosjekter under bygging videreført i henhold til de opprinnelige planene. Katedralen i Segovia ble fortsatt bygd på etter 1600. Domkirken i Milano er et eksempel på dette, bygget ble ikke fullført før etter 1800. Katedralen i Orléans ble ødelagt under religionskrigene på slutten av 1500-tallet, og ble gjenoppført i flere etapper fram til 1829.
Nygotikk
Under renessansen og barokken så man på gotikken med forakt. Interessen tok seg imidlertid opp i England på slutten av 1700-tallet, og fra ca. 1825 brøt nygotikken fram for alvor i England. Snart spredde den seg til alle deler av den katolske og protestantiske verden, og i dag finnes
nygotiskee kirker i alle verdensdeler.
Noen kjente gotiske katedraler
Se også
Litteratur
- Coldstream, Nicola; The Decorated style, Architecture and ornament 1240-1360, London 1994 ISBN 0-7141-2734-5
- Frankl, Paul; Gothic Architecture, Yale University Press 2000, ISBN 0-300-08799-3
- Grodecki, Louis; Gothic Architecture, Milano 1978, ISBN 0-571-14515-9
- Jantzen, Hans; High Gothic, New jersey 1984 ISBN 0-691-00372-6
- Simson, Otto von; The Gothic Cathedral, New York 1956. ISBN 0-691-01867-7
- Wilson, Christopher; The Gothic Cathedral, London 1990. ISBN 0-500-27681-1
Eksterne lenker
Gotik
Architecture gothique
Gotiikka
Gotisk arkitektur
)
)
.JPG'))
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
)
