Gresk-tyrkiske krig (1897)

Det osmanske riket | styrke1 = Thessalia: 60 000
Epirus: 30 000 | tap1 = 1 400-1 500 | part2 = Hellas | styrke2 = 46 000
15 000 | tap2 = 500-600 }}

Den gresk-tyrkiske krig (1897) også kalt «trettidagers krigen» var en krig mellom Hellas og det osmanske riket. Årsaken til krigsutbruddet var gresk bekymring for situasjonen på Kreta der den greske befolkningen fremdeles levde under osmansk styre. Hellas var den tapende part i konflikten, måtte avstå mindre landområder og betale betydelige krigsskadeerstatninger til det osmanske riket.

Mot slutten av 1896 brøt opprør blant den greske befolkningen på Kreta, mot det osmanske styret. Den 21. januar 1897 ble en gresk hærstyrke landsatt på øya for å frigjøre befolkningen og få den inn under gresk styre. De europeiske stormaktene grep imidlertid inn og erklærte Kreta for et internasjonalt protektorat.

Den greske hærstyrken trakk seg tilbake til Hellas og forsøkte i stedet et fremstøt inn i Thessalia og Epirus. I Thessalia hadde tyrkerne konsentrert seks divisjoner med totalt 60 000 soldater, mot en gresk styrke på 46 000. Grekerne kontrollerte imidlertid havet, den greske marinen var den osmanske flåten overlegen.

Greske styrker krysset grensen i begynnelsen av april 1897, og forsøkte å starte et opprør i Makedonia. De to hærstyrkene møttes ved Mati, og den underlegne greske styrken ble tvunget på flukt. Retretten gikk forbi Larissa, som ble evakuert. Nær Farsalos etablerte de greske styrkene en forsvarslinje og et motangrep ble planlagt; det var mislykket og de greske styrkene ble reddet av at den osmanske sultanen erklærte våpenstillstand den 20. mai.

I Epirus sto det 15 000 greske styrker mot 30 000 osmanske. Den 18. april begynte tyrkerne å bombardere Arta, de klarte imidlertid ikke å innta byen. De osmanske styrkene trakk seg tilbake til Filippiada, de greske styrkene forsøkte motangrep men led store tap og den 15. mai trakk de seg tilbake.

De europeiske stormaktene arrangerte en fredsavtale som ble undertegnet den 20. september. Det osmanske riket ble tilkjent en stor krigsskadeerstatning og fikk også mindre landområder på grensen ved Thessalia.