I Norge
I
Norge finnes de største og mest imponerende grottene i spesielt
Nordland, men også i
Troms og
Nord-Trøndelag. Bare i sentrum av Nordland finnes det over 200 grotter på kysten og i innlandet.
Norges lengste grotte er Tjoarvekrajgge som ble målt til 20.047 m i 2006.
Grotter var sannsynligvis de aller første boliger som ga de forhistoriske menneskene tak over hodet og ly for naturkreftene. Grotter har derfor vært viktige for menneskehetens utvikling. Et eksempel er Kirkhelleren på Træna.
Kalksteinsgrotter
De aller fleste grotter ligger i fjell som består av
kalkstein eller
dolomitt og blir dannet ved at det trenger seg
vann inn gjennom sprekker og som over tid løser opp (
korroderer) og fører med seg deler av svake og vannløslige bergarter. Grotter blir foresaket av vannets kjemiske virkning på stein og får ulik form og størrelse, lengde, høyde og retning alt etter hva fjellet består av og hvor vannet finner vegen. I de senere år har det dessuten blitt klart at også mikroorganismer er strekt delaktige i dannelsen av kalksteinsgrotter, ettersom de som livet generelt har en stor innflytelse på jordens overflategeologi. Ofte har vannet formet store rom i fjellet, noen så store at de blir kalt for «katedraler».
Kalsteinsgrotter finnes i alle land som har større kalksteinsområder. Bunnen på de fleste har et lag med rødbrun, leiraktig jord, såkalt grotteleire. Mange grotter inneholder bein fra utdøde dyrearter og stundom også etterlevninger etter forhistoriske mennesker.
I noen grotter finnes også dryppsteinsdannelser som mange betrakter som vakre.
Et eksempel på en imponerende kalksteinsgrotte i Norge er Grønligrotta i Mo i Rana i Nordland.
Korrosjonsgrotter
Hullet i Torghatten
annet type grotte er de som kalles for korrosjonsgrotter eller utløsningsgrotter ved at de finnes i bratte, klippaktige kystpartier og dannes av sjøvannets voldsomme og mekaniske kraft, enten fra
flo og
fjære, eller ved storm, gjennom mange år. Vannet bryter ned og fører med seg også harde bergarter som har sprekker. Disse erosjonsgrotter, strandgrotter eller havgrotter har ofte en nisjeformet utseende, men kan også stundom strekke seg langt inn i berget.
Et norsk eksempel er den mektige Kirkhelleren på Træna i Nordland. Kirkhelleren er en katedral akustisk sett, og her holdes det konserter under Trænafestivalen. Viktigere er det at her fant man også den første bosetningen i Norge ly for rundt 6000 år siden.
Et annet norsk eksempel er hulrommet som går gjennom Torghatten i Nordland. Dette hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt under istiden.
Rasgrotter
Det kan også oppstå grotter, skjønt mer sjelden, i forbindelse med
jordskjelv, forskyvelser, ras og andre bevegelser i berg og fjell. Slike grotter blir kalt for dislokaliseringsgrotter, men er sjelden dype.
Naturlige grotter i Norge (utvalg)
Naturlige grotter Sverige (utvalg)
- Lummelundagrottan på Gotland.
- Barnekällagrottan ved Kristianstad.
- Balsbergsgrottan i nordøstlige Skåne.
- Jungfrugrottan på kullen i Skåne.
Naturlige grotter i verden
- Betharramgrotten, Frankrike
- Chauvetgrotten, Frankrike
- Dragegrotten (Cuevas del Drach), Mallorca
- Labouichegrotten, Frankrike
- Lascauxgrotten, Frankrike
- Mammutgrotten, USA
- Padiracgrotten, Frankrike
- Postojnagrotten (Adelsberggrotten), Slovenia
- Den blå grotte, Italia
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Grotte
Grotte
Grotta
)
)
