Natt til 9. april 1940 lå jageren KNM Draug i Haugesund. Skipssjefen, kaptein Thore Horve (senere viseadmiral), ble ved 02:00-tiden varslet om at Oscarsborg festning var i kamp med fremmede krigsskip.
Ca. klokken 04:00 ble det tyske handelsfartøyet «Main» observert for nordgående i Karmsundet. Draug gikk ut og førte transportskipet til Haugesund for visitering.
Kaptein Horve fikk rede på at Bergen og Stavanger var besatt av tyske tropper og at tyske fly var sett over Haugesund. Ettersom det ikke ikke var mulig for kaptein Horve å komme i kontakt med sin overordnede fordi Bergen allerede var besatt av tyske styrker - besluttet Horve å ta «Mainz» som prise og gå til britisk havn med skipet. Da den tyske kapteinen nektet å etterkomme ordre, ble det først avfyrt varselskudd og truet med torpedoer før den lystret ordre. «Main» hadde tilkalt forsterkninger og «Draug» ble angrepet av tyske bombefly som slapp en serie bomber mot «Draug» uten å treffe. Besetningen hadde bare en 12,7 millimeter Colt mitraljøse å forsvare seg mot flyene, og «Draug» ble derfor nødsaget å senke «Mainz». Jageren fortsatte deretter vestover med 67 tyske krigsfanger til Sullom Voe på Shetland.
Etter å ha unngått angrep fra tyske sjøstridskrefter, ble «Draug» oppbragt av flotilje bestående av seks britiske jagere av Tribal-klassen da hun nærmet seg Shetlandsøyene. «Draug» ble deretter eskortert til flåtebasen i Scapa Flow, hvor den deretter gjorde tjeneste fra Portsmouth, og senere skulle inngå som ledd i forsvaret av Lowestoft, før jageren ble forflyttet til Grimsby. I Humber ble jageren angrepet av Heinkel He 111 bombefly. Draug var i direkte krigshandlinger og flere ganger ble forsøkt senket av fiendtlige fly og marinestyrker. Fra 19. januar 1942 var Håkon Nilsen ved skoleavdelingen i Port Edgard, og ble 13. mars 1942 og frem til 2. september 1943 beordret til tjeneste som torpedospesialist ombord undervannsbåt B-1.
B-1 klarte etter kapitualsjonen å komme seg over til det frie Storbritannia og dannet her grunnlaget for det nye norske ubåtvesen. Selv om den norske ubåten var teknologisk avleggs og ikke bidro i krigsoperajoner ble den et kjærkomment bidrag til det engelske ubåtvåpenet. Den fungerte i store deler av krigen som treningsfartøy ut fra småbyen Campbeltown i Skottland. Moderne ubåter kunne dermed frigjøres fra rollen som treningsfartøy og i stedet bidra aktivt i den allierte krigføringen.
Fra 3. september 1943 ble Håkon Nilsen beordret til tjeneste ombord torpedojageren H.Nor.Ms «Stord». Stord-navnet ble viden kjent da den norske destroyeren var aktivt deltakende i den heroiske senkingen av det fryktede tyske slagskipet «Scharnhorst» utenfor Nordkapp andre juledag 1943.
)
Landgangen i Normandie var den største amfibisk aksjon noensinne
I 1945 landsatte Jageren «Stord» fartøyets landgangstropp på Bjørnøya, og troppen som var under ledelse av kvm. Håkon Nilsen fikk i oppdrag å arrestere, eventuelt nedkjempe, tyske avdelinger som måtte være på øya. Videre var oppdraget å heise det norske flagget og derved markere norsk overtagelse og reetablere klar norsk suverenitet over Bjørnøya. Saken hadde politiske implikasjoner, og det var om å gjøre for den norske Regjering raskest mulig etter fredsslutningen, å markere overfor Russland at Bjørnøya var norsk territorium.
Etter kontraktsperioden med Forsvarets Overkommando, dimmiterte Nilsen etter eget ønske den 8. desember 1945, og gjorde senere tjeneste ombord jageren KNM «Stavanger» og som nestkommanderende ombord ubåtjageren KNM «Hitra».
Admiralstabsjef og viseadmiral Skule Storheill betegnet torpedokommandør Håkon Nilsen som en «usedvanlig kraftig og en stillfarende mann, men også en hardhaus ut over det vanlige, som hadde en meget sterk pliktfølelse overfor sin arbeidsgiver og sine kolleger. Han var også en mann som på fremragende måte utmerket seg ved personlig tapperhet både 26. desember 1943 og under Operasjon Overlord den 6. juni 1944».
Fra januar 1946 til januar 1947 ble Håkon Nilsen pålagt spesiell vakt- og sikkerhetstjeneste overfor de som i 1945 ble arrestert ved det norske nazistiske Statspolitiet, Sipo-SD med Gestapo og Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD (KdS). Nazistene ble blant annet internet i det som i dag er Solborg Folkehøgskole i Stavanger.
Under det okkuperte Norge hadde ledelsen det tyske politivesen i praksis en slags hovedavdeling av Reichskommissariat, selv om den formelt var knyttet til Reichsführer SS und Chef der Deutschen Polizei (Himmler). Det norske nazistiske Statspolitiet ble kontrollert av BdS, mens BdO foresto omorganiseringen og styringen av norsk politivesen generelt, også Politidepartementet. Disse var ansvarlig for at mange nordmenn ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer, og de norske jødene skulle arresteres og deporteres. Totalt ble 767 norske jøder deportert til dødsleirene, bare 26 av dem kom hjem igjen.
I 1947 ble Håkon Nilsen ansatt som brannformann ved Stavanger brannvesen. I 1969 ble han alvorlig skadet under en eksplosjonsartet brann. Til trass for skaden han ble påført, var Håkon Nilsen dykker, leder av første utrykningslag og røykdykkerleder helt til han ble førtidspensjonert i 1974.
For sin innsats under den annen verdenskrig er Håkon Nilsen hedret med en rekke britiske og norske dekorasjoner.
Litteratur
- Nils Bjørnsson «Å være eller ikke være - Under Orlogsflagget i Den annen verdenskrig», 1994 Sjømilitære Samfund ([1]
)
