Som konge
Han var ifølge
Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, han vant mange slag og la under seg i tillegg til Norge øyene i vest og
Värmland i dagens
Sverige. Det mest kjente slaget han vant er ifølge
Snorre Sturlasson slaget i Hafrsfjord, tradisjonelt tidfestet til
872. Her vant han over en allianse av småkonger på
Vestlandet og
Sørlandet, og han kunne dermed legge under seg kystlandet fra
Viken til
Stadt.
Ifølge et sagn gjengitt i Harald Hårfagres saga var Haralds motiv for rikssamlingen at han ønsket å ekte Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Allerede for 200 år siden begynte historikerne å regne fortellingen som ikke noe annet enn en legende.
Harald Hårfagre styrte ikke hele det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Vestfold, og etter sine erobringer kontrollerte han Viken (området rundt Oslofjorden), Sørlandet og Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og de mektige ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Det indre av Østlandet og Hålogaland, kyststripa i Nordland og Troms, var ikke i det hele tatt under hans kontroll.
Han var kjent for å styre landet med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres «ovstyre», eller harde styre.
Tilnavnet «Hårfagre»
Tilnavnet «Hårfagre» fikk han etter at han hadde lovet Gyda å ikke klippe håret før hele Norge var samlet til ett rike. Gyda sa også at hun ville gifte seg med Harald dersom han fikk samlet Norge. Det gikk mange år, men da han endelig nådde målet, sendte han sine folk til Gyda og minnet henne på hva hun hadde sagt til ham. De tok henne med til Harald, og de giftet seg.
Etter samlingen dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på 10 år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet «Hårfagre».
Harald Hårfagres død
Da Harald var 80 år gammel, gav han kronen til sin sønn
Eirik Blodøks, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde enda tre år, men døde da sottedød (av sykdom). Sagnet sier at han er gravlagt under Haraldsstøtten i Haugesund.
Familie og barn
Hans far var
Halvdan Svarte (Gudrødsson), hans mor var
Ragnhild Sigurdsdatter. Han ble født ca. år
850, og døde i ca. år
933. Farsslekten kom ifølge
Snorre fra
Ynglingeætten, og var en mektig slekt, siden de skal stamme fra guden
Frøy selv.
Harald Hårfagre hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk er ukjent. Etter Haralds død, ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt, enn å stamme fra en av de mange tilfeldige småkongene han la under seg. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.
Følgende oversikt over Haralds barn må derfor tas med en klype salt.
Med Gyda Eiriksdatter:
- Ålov Årbot
- Rørek Haraldsson
- Sigtrygg Haraldsson
- Frode Haraldsson
- Torgils Haraldsson
Med
Åsa Håkonsdatter:
- Guttorm Haraldsson
- Halvdan Svarte Haraldsson
- Halvdan Kvite Haraldsson
- Sigrød Haraldsson
Med
Ragnhild Eiriksdatter:
Med
Svanhild Øysteinsdatter:
Med
Åshild Ringsdatter:
- Ring Haraldsson
- Dag Haraldsson
- Gudrød Skirja
- Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Med
Snøfrid Svåsedatter:
Med
Tora Mosterstong
Eksterne lenker
Harald Hårfager
Harald Ier de Norvège
Harald Kaunotukka
Harald Hårfager
