Hedmark

Geografi og topografi

Over hele fylket finner man jordbruk, og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiaentiske taiga begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.

Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh, grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers ligger det meste av fylket i det vi kan kalle lavland, selv om den nordlige og nordvestlige delen har fjellheimer som Rondane, og den nordøstlige slike som Sylene. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen derfra og sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger.

Etymologi og historie

Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmork (heidenes skogmark) og var området mellom Hamar og Elverum.

Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er gjort på Nes på Hedemarken. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtid. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovinger tiden og at samene må ha dominert Østerdalen ivertfall frem mot år 700 e.kr (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. I Hamar-området utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og tempel på Åker i Vang allerede på 500-tallet. I vikingtid flyttet dette senteret til den odden i Mjøsa som senere fikk en domkirke (domkirkeodden). På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var innvolvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid, rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked , og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn ved Midtskogen gård og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Den mest kjente hedmarking er uten tvil Edvard Munch som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjende hedemarkingar er Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Alf Prøysen og Kirsten Flagstad.

Historiske folketall

Hedmark fylkeshus i Hamar

1645: ca. 12 000
1665: 19 760
1769: 48 389
1801: 61 389
1815: 60 529
1865: ca. 120 000
1890: 118 587
1910: 133 965
1930: 157 372
1950: 172 467
1976: 183 655
2006: 188 511

Fylkesvåpen

Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987r. Motivet er tre barkespade på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er et av landets mest betydelige skogfylker.

Kultur

Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.

Politisk styring

Det øverste politiske organet i Hedmark Fylkeskommune er fylkestinget, som ledes av fylkesordfører Arnfinn Nergård. Hedmark Fylkeskommune er styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet, SV og Sp som oppnådde flertall i fylkestinget etter valget i 2007.

Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:

Siv Tørudbakken (Ap), fylkesrådsleder

Svein Borkhus (Ap)

Christian Haugen (SV)

Aasa Gjestvang (Sp)

Se også

}}