Aristokratisk bakgrunn
Hrosvit ble født en gang rundt år 935 i den tyske adelen i nordlige Tyskland i en tid av læring opplysning fremmet av de
kristne reformer fra herskere som
Karl den store og
Otto den store. En gang rundt år 955 ble Hrosvit, øyensynlig av aristokratisk fødsel, nonne i benediktinerklosteret i Gandersheim. Hennes verker viser godt kjentskap til ikke bare kirkefedrene, men også med klassisk poesi, blant annet
Virgil,
Horatius,
Ovid,
Plautus og
Terents – det var sistnevnte hun baserte og modellerte sine egne vers på. Flere av hennes skuespill lånte fra såkalte
apokryfe evangelier. Hennes verker danner deler av den ottonianske renessanse.
Albrecht Dürers tresnitt av Roswitha og Otto den store, 1501
som ettertiden kjenner til fra Hrosvits liv stammer hovedsakelig fra hennes egne litterære forord og fortellinger. Hrosvit ble skolert i
skolastisk filosofi,
matematikk,
musikk,
astronomi,
Bibelen, og det latinske forfatterskapet til klassikerne. Som kantonesse var hun påkrevet å avlegge et løfte om lydighet og kyskhetenes, men ikke det typiske løftet om fattigdom. Innenfor begrensningene av et religiøst liv var hun i stand til å forfølge et litterært liv som få andre kvinner kunne. Hun kalte seg selv
Clamor Validus Gandersheimes, «Den sterke stemme fra Gandersheim», og begynte å skrive en rekke om
helgen liv og hellige legender på
vers, blant annet om Gingulphus og Theophilus.
Faust-motiv
Fortellingen om Theophilus var et av de mest populære skrevet uansett språk og er
Faust-motiv. Det fortalte om hvordan den unge erkediakon var skuffet over sin forfremmelse. Han rådførte seg med en
jødisk trollmann og blir tatt med til et møte med
djevlene. Theophilus frasier seg
Gud i et skriftlig dokument, deretter angrer seg. Han blir berget av
Jomfru Maria. Hrosvit utvider fortellingen med hennes beskrivelse av Theophilus i De syv kunstner:
De Sophia rivis septeno fonte manantis.
Disse tradisjonelle diktene ga henne senere muligheten til mer originale skrifter, en syklus på seks dramaer inspirert av Terents, skrevet i prosa som seks komedier. Hun skrev i forordet at hennes skrifter ville bli likt av de som var tiltrukket stilens sjarm. Hennes temaer forble kjærlighetsfortellinger. Blant dem var Gallicanus, Dulcitius, Callimachus, Abraham, Paphnutius, og Sapientia. Til en viss grad fremstår disse som den bro som dekker avgrunnen mellom scenedramaet fra den klassiske tiden og til de senere mirakel og moralspillene i høymiddelalderen. Hun gikk senere tilbake til å skrive historiske og episke fortellinger, blant annet et langt heltedikt om Otto I, Carmen de gestis Oddonis I imperatoris, fullført i 968.
Hun forble på klosteret i Gandersheim hele livet.
Verker
Det viktigste manuskriptet av hennes verker som inneholder alle tekstene unntatt
Primorida er Codex Bayerische Staatsbibliothek (Bavarian State Library) Clm 14485, et manuskript gjort av flere skrivere på Ganderseheim mot slutten av
900-tallet eller begynnelsen av
1000-tallet. Det ble oppdaget av humanisten Conrad Celtis i
1493 eller
1494 i Sankt Emmeram-klosteret i
Regensburg og ble grunnlaget for den første utgitte utgave, illustrert av
Albrecht Dürer.
Hennes skuespill handler om kyskhet og kristne kvinners utholdenhet og står i kontrast til latinske portrett av kvinner som svake og emosjonelle. Hennes Passio Sancti Pelagii er avledet, i følge henne selv, fra et øyevitne til Pelagius av Cordova.
Hrosvit delte selv sine verk i tre bøker:
Boken om legendene som inneholdt åtte legender – med unntak av Gangolf – på daktylisk heksameter.
- Ascensio
- Gangolf
- ''Pelagius
- Theophilus (pakt med djevelen-legende)
- Basilius
- Dionysius
- Agnes
- Maria
Boken med drama presenterer et
katolsk alternative til
Terents. Disse er seks skuespill som er egentlig mer dialoger enn drama, og er et middelaldereksempel på et lesedrama:
- Gallicanus
- Dulcitius
- Callimachus
- Abraham
- Pafnutius
- Sapientia
Den tredje boken består av to historiske skrifter på latinsk heksameter:
Gesta Ottonis (en historie om Huset Otto for årene
919-
965) og
Primordia coenobii Gandeshemensis (en historie om hennes klosterorden fra åren
846 til
919). Ingen av disse har overlevd ettertiden, men andre verker kan bli oppdaget.
Eksterne lenker
Hrotsvita de Gandersheim
)
|
Om 
)
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 