Innsjø

Tre hovedtyper

Innsjøer deles hovedsakelig opp i tre hovedtyper:

De næringsfattige innsjøene finnes vanligvis på fjelleret, og de inneholder få næringssalt og få individer og arter organismer. Vannet er i tillegg klart og har et stort siktedyp.
De næringsrike innsjøene ligger som oftest på lavlandet, og har mye næringssalter og et rikt dyre- og planteliv. Vannet kan få et litt gulgrønt preg, og siktedypet er relativt begrenset.
Myrsjøene finnes blant annet i store barskogerer, og ligger i midten av myr. Vannet har få næringssalter og plante- og dyrearter, men har mye humus. Vannet er farget gulbrunt, og er surt.

Ferskvann og saltvann

Innsjøer inneholder normalt ferskvann, men enkelte innsjøer har innløp fra havet slik at innsjøen inneholder saltvann. En innsjø med saltvann kalles en saltsjø. Det finnes også innsjøer uten innsig fra havet som like vel har et bunnlag av saltvann. Dette antas å være rester fra landhevinga etter siste istid. Et eksempel er Rørholtfjorden, en del av Tokke.

Store og små innsjøer

Enkelte store innsjøer med saltvann kalles hav, som for eksempel Kaspihavet og Dødehavet.

En stor innsjø kalles gjerne sjø, for eksempel Vansjø i Østfold, Selbusjøen i Sør-Trøndelag og Aralsjøen i Kasakhstan og Usbekistan. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal større enn fem kvadratkilometer er en sjø.

Som med saltvann kan også en stor mengde ferskvann kalles fjord når innsjøen er lang og smal, som Randsfjorden i Oppland, Tunhovdfjorden og Norefjorden i Buskerud og Byglandsfjorden i Aust-Agder. En fjord kan òg være en del av en innsjø, som Vestfjorden, en del av Tinnsjå. Et unntak er Tyrifjorden ved Hønefoss i Buskerud som består av flere smale fjordarmer (Nordfjorden, Steinsfjorden og Holsfjorden), men i seg selv (Storfjorden) er ganske vid.

Mange innsjøer kalles vann (eller vatn), som Snåsavatnet i Nord-Trøndelag, Lesjaskogsvatnet i Oppland og Maridalsvannet i Oslo. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal mellom en halv og fem kvadratkilometer er et vann.

En mindre vannsamling kan kalles tjern (eller tjenn, tjønn og tjørn), som Blåtjønn og Kroktjenn (flere steder i Norge). En tommelfingerregel er at vannområder med areal mindre enn en halv kvadratkilometer er et tjern.

Mindre vann og tjern beskrives ofte under samlebegrepet småvann, men dette begrepet er sjelden eller aldri en del av navnet på innsjøen. Det brukes helst til å referere til flere mindre innsjøer i samtidig, for eksempe når en skal beskrive et område. Et eksempel er; «området består av småvann og...».

En enda mindre innsjø kalles gjerne dam, som Litldammen (flere steder i Norge).

De minste innsjøene kalles pytt (også putt), som Svartputt (flere steder i Norge).

Det finnes også kombinasjoner av disse som Damtjern i Lier.

Det samiske ordet jávri betyr vann eller innsjø, så det samiske navnet på mange innsjøer ender på -jávri, som for eksempel Guovdelisjávri (Gautelisvatnet) i Nordland og Vuolit Rostojávri (Litle Rostavatn) i Troms.

Naturlige og kunstige innsjøer

En kunstig innsjø er en innsjø som har blitt til, eller fått sin nåværende størrelse, ved hjelp av menneskelig inngripen. Det motsatte er en naturlig innsjø. De fleste nye kunstige innsjøer er oppdemmede elver som tjener som vannmagasin for vannkraftverk. Tidligere ble også mindre elver og bekker demmet opp og tjente som vannmagasin for vanndrevne sager og pumper, for eksempel i forbindelse med gruvedrift.

Lokka i Finland er Nord-Europas største kunstige innsjø, med et areal på 417 km².

Rekord-innsjøer

Verdens største innsjø er Kaspihavet, mellom Europa og Asia, som for tiden har et areal på 350 000 km². Den dypeste er Bajkalsjøen i Sibir, som er 1620 m dyp.

Norges største innsjø er Mjøsa på 368 km². Den dypeste er Hornindalsvatnet, som er 514 m dyp.