Intel 8088

Intel 8088 er en 16-bits mikroprosessor som ble introdusert av Intel den 1. juli 1979. I likhet med 8086, har den 16-bits registre, 20-bits adressebuss og den kan adressere 1 Megabyte eksternt minne. Forskjellen er at 8088 har en 8-bits databuss, mens 8086 har en 16-bits ekstern databuss. Dette medfører også at den såkalte prefetch-køen var på 4 byte, i motsetning til 6 byte på 8086.

Kretskort med 16-bits bussbredde var fremdeles ganske dyre da prosessoren ble lansert. 8088 ble derfor lansert for å redusere prisen på datamaskiner.

Prosessoren ble introdusert og brukt i den originale IBM PC.

Etterkommerne av 8088 er 80186, 80188, 80286 (foreldet) og 80386 som fremdeles er i bruk i dag.

Den mest innflytelsesrike mikrodatamaskinen som brukte 8088 var IBM PC. Den kjørte på en klokkefrekvens på 4.77 MHz. En populær klone var Leading Edge Model D (1987).

IBMs egne ingeniører ville tilsynelatende bruke Motorola 68000, og den ble brukt senere i den glemte IBM Instruments 9000 Laboratory Computer. En viktig grunn for å bruke 8088 var at den kunne brukes med eksisterende komponenter for Intel 8085, og man kunne basere maskinen på et modifisert 8085-design. Komponenter for 68000 var ikke lett tilgjengelig på den tiden, selv om den også kunne bruke Motorola 6800-komponenter til en viss grad.

En kompatibel brikke, V20, ble produsert av NEC. Den hadde en 20% forbedring innen prosessorkraft.